– Jeg så ikke hvor alvorlig problemet mitt var

Hun er fra Sørlandet, i midten av 20-årene og mamma til tre. På armen holder hun den ti måneder gamle sønnen.

To måneder før sønnen ble født var det så stor fare for at moren ville ruse seg, at hun ble tvangsinnlagt ved Borgestadklinikken i Skien.

– Jeg ble veldig egosentrisk og fokuserte bare på meg sjøl og min situasjon. Jeg syntes synd på meg selv og så ikke hvor alvorlig problemet mitt faktisk var, forteller hun.

Under oppholdet ved Borgestadklinikken endret situasjonen seg.

– Det å være innlagt i tvang har gitt meg mer tid til å tenke på barnet enn det ville vært da jeg levde på utsiden.

Tvangsvedtaket ble etter hvert opphevet, men hun ble værende ved Borgestadklinikken frivillig. Noe hun ikke har angret på.

– Jeg føler at jeg får hjelp til det jeg sliter med. Samspillet mellom meg og barnet mitt blir bedre og bedre. For jeg får tid til å kun fokusere på meg og sønnen min, og slipper de andre problemene som man opplever i hverdagen når man er ute.

Les også:

• Vil tvinge gravide til rus-stopp
• – Tvangsinnleggelse av gravide rusmisbrukere fungerer

Lite forskning

Loven om tvangsinnleggelse av gravide rusmisbrukere er kontroversiell og unik i internasjonal sammenheng.

Doktorgradsstipendiat Siv Merethe Myhra undersøker hvordan tvangsinnleggelse påvirker kvinnenes tilknytning til det ufødte barnet.

– Jeg er interessert i å finne ut hvordan kvinnene selv opplever å være tvangsinnlagt. Det er lite forskning på disse tiltakene, noe blant andre Rokkansenteret i Bergen har påpekt.

Myhra mener loven om tvangsinnlegging er kontroversielt i et samfunn der selvbestemmelsesretten er viktig.

– Det står så klart i lovteksten at i denne sammenhengen er kvinnens behov underordnet, for det viktigste er å beskytte det ufødte barnet mot rusrelaterte skader.

Les også:

• Her møter alle opp til rusbehandling
• Malin ble født med abstinenser

Ekstra utfordringer

I et annet forskningsprosjekt ser doktorgradsstipendiat Eli Marie Wiig på hvilke utfordringer som en rusavhengig kvinne møter når hun blir mamma.

– En ekstra utfordring for disse jentene er at de er vokst opp i familier med rusproblemer, og har ofte opplevd mangelfulle rollemodeller hjemme. De vet ikke hvordan de skal være gode foreldre. De må lære det.

Hun sier kvinnene ofte har blitt utsatt for vanskelige situasjoner i oppveksten.

– Mange har traumer med seg i bagasjen, som er skadelige for dem. Vi lærte om traumer når veteranene kom hjem til USA etter Vietnamkrigen. Dette er på samme måten, bare at disse kvinnene var veldig små når de begynte å få det vanskelig.

• Les også: Tøff start på livet

Må kutte nettverket

I tillegg til å holde seg rusfri, må mange av kvinnene kutte kontakten med venner og familie de har vokst opp med.

– Når man har vokst opp i en familie med rusproblemer, sliter man ofte med å knytte til seg et sunt nettverk, sier Wiig.

Hun forteller av mange av kvinnene er tydelige på at de ønsker å være i stand til å ta vare på barnet sitt og bli en god samfunnsborger.

– Så det er viktig at vi finner ut mer om hva slags hjelp de trenger. Både for kvinner som er innlagt, men også for dem som er ute i kommunene og lever livene sine der.