Moren og barna ble på krisesenteret i seks uker før barnevernet var ferdig med sine undersøkelser. De fikk ikke gå ut de første to ukene. Så bare med følge av de ansatte.
Brudd på dette kunne når som helst føre til at barna ble hentet.
Krisesenteret skriver i sin rapport at mor ivaretok barna på en «sjelden god måte». Også fastlegen, en psykiater, barnehagen og familie beskrev dem som en normal familie. Til og med harmonisk. Ingenting hjalp.
Dette var deres første møte med barnevernet.
Bekymringsmeldingen
Det hele startet med en bekymringsmelding om at far var psykisk voldelig, og at familien ble holdt borte fra familie og venner. Noe mor protesterte på. Til ingen nytte.
Barnevernet sier at de måtte agere på det de oppfattet som en meget alvorlig situasjon for mor og barn.
– Ingen er uenig i at barnevernet må følge opp en bekymringsmelding. Men det burde vært gjort undersøkelser først, sier familiens advokat Lene Hamre Høyendahl.
Dette ble tvang uten rettigheter, mener hun.
– Det er hårreisende!
Advokat Lene Hamre Høyendahl er bekymret for rettssikkerheten til foreldre i møte med barnevernet.
Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / JOHN-ANDRE SAMUELSENKunne ikke klage
Advokaten har lang erfaring med barnevernssaker. Men denne saken opprører henne ekstra.
– Det er litt lovløst, utbryter hun engasjert. Barnevernet sier mor dro til krisesenteret frivillig, men hvilket valg hadde mor egentlig? spør hun.
Uten et tvangsvedtak kunne foreldrene heller ikke klage.
Som advokat kunne Høyendahl bare anbefale at de gjorde som de fikk beskjed om og håpe at det løste seg.
Ikke rett til advokathjelp
Barnevernet kan velge å betale for advokathjelp. I denne saken sa de nei, ifølge familien. De fikk derfor økonomisk hjelp av familien. Så slapp de å være alene på møter med barnevernet.
Saken er klaget inn til Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. Det er åpnet for tilsyn for å undersøke om det er begått feil i denne saken.
Barnevernet tok saken på største alvor
Barnevernet mener de ikke gjorde noe galt i denne saken. Tvert imot. Dette er et godt eksempel på hvordan man kan unngå å skille barna fra foreldrene, mener de.
De ble derfor overrasket over å bli klaget inn til Fylkesmannen. De opplevde at familien samarbeidet med dem.
Frivillighet framfor tvang er et mål, sier barnevernslederen i den aktuelle Vestfold-kommunen.
At de brukte seks uker på å avklare om det var farlig for barn og mor i dette hjemmet, anser de som kort tid. De kan bruke tre måneder, ifølge regelverket.
Etter at mor kom hjem, fulgte barnevernet opp familien med rådgiving, og de mener at dette har vært til stor hjelp for barna.
Men også ledelsen i barnevernet mener at det ville være bra om familier hadde rett på advokathjelp i møter med dem.
Kanskje blir det bedre
I april la Rettshjelpsutvalget fram et forslag til endringer i hvem som skal få gratis rettshjelp. De skriver blant annet at retten til advokat bør komme tidligere i barnevernssaker.
I dag har alle krav på fri rettshjelp i barnevernssaker retten eller i fylkesnemnda.
Rapporten viser at hele 97 prosent av barnevernssakene nå behandles som frivillige. Da har man ikke samme rettigheter.
Utvalget foreslår mer bistand utenfor domstolene og litt mindre i rettssalene.
De viser til at i Sverige og Danmark har man langt mindre utgifter til advokat i barnevernssaker, fordi man får hjelp lenge før det kommer til retten.
Rapporten ligger på Justisministerens bord og er på høring til slutten av november.
Hjemme igjen
Etter seks uker kom altså mor og barn hjem igjen. Nå er all oppfølging avsluttet. Barnevernet fant ikke så stor fare som bekymringsmeldingen beskrev. Tvert imot står det i sluttrapporten:
«Det var ikke synlig hvordan familien fremsto avvikende fra andre familier.»
Familien prøver å gå videre, men de ønsker seg en unnskyldning fra barnevernet. Det er de seks ukene adskilt som tynger dem mest. Det, og sjokket fra den formiddagen da alt plutselig ble kaos.
