Følte seg lurt av Breili og Svendsen i Tjøme-saken

Tidligere byggesaksbehandler i Tjøme kommune, Janne Sundsten, fortalte om faglig vanskelige forhold i byggesaksavdelingen da hun forklarte seg om Tjøme-saken i Agder lagmannsrett denne uka.

Spesielt saker der Breilis arkitektfirma var involvert, ble opplevd som vanskelig.

– De pushet grensene veldig. Sakene var komplekse og jeg opplevde at de prøvde å lure oss litt. De søkte om fasadeendring på saker som egentlig var riving og gjenoppføring, sa hun i retten.

Sundsten forklarte at administrasjonen kan godkjenne små fasadeendringer på delegasjon, men at det ved større tiltak må søkes om dispensasjon fra plan- og bygningsloven.

I vår ble arkitekt Rune Breili og tidligere byggesaksleder i Tjøme kommune, Harald Svendsen, dømt for grov korrupsjon. Svendsen ble også dømt for flere saksbehandlingsfeil av byggesøknader i strandsonen. Dommen ble anket på stedet.

Da ankesaken startet i Agder lagmannsrett sa begge at de er uskyldige.

Reagerte på søknad

Sundsten fortalte at flere saker de fikk til behandling, var noe annet enn det det ble framstilt som. Som eksempel viste hun til en sak der det ble søkt om en endring i 100-metersbeltet i et LNF-område, der det er dobbelt byggeforbud.

– Det ble søkt om fasadeendring, men det var mer enn det. Det var riving og gjenoppføring.

Søknaden ble sendt inn av Svendsen på vegne av arkitektkontoret Breili & Partnere. Svendsen hadde tidligere jobbet som byggesaksleder i kommunen, men var på det tidspunktet ansatt i Breilis arkitektfirma.

Sundsten forteller at hun reagerte på at Svendsen, som tidligere byggesaksleder, kunne sende inn en sak om fasadeendring når vegger skulle rives og flyttes.

– Jeg sa til Abrahamsen (daværende byggesaksleder, journ.anm.) at han kunne hilse Svendsen og si at jeg følte meg lurt, forklarte Sundsten i retten.

Svendsens advokat, Knut H. Strømme, har ikke ønsket å kommentere dette.

– Måtte være ekstra grundig i Breili-saker

En annen som følte seg lurt av arkitektfirmaet til Breili, var Hanna Fossen-Thaugland, tidligere rådgiver hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

– Mye ble fremstilt på en måte som kunne misforstås. Vi måtte gå ekstra grundig gjennom sakene der hans firma var søker.

Fossen-Thaugland fortalte at de flere ganger ble overraska da de så de ferdige byggene det var søkt om.

– Alt var så stort. Det var flere ganger vi følte oss lurt, fortalte hun om saker de behandlet fra tidligere Tjøme kommune.

Statsforvalteren behandlet dispensasjonssaker fra byggeforbudet i 100-metersbeltet i strandsonen. Den tidligere rådgiveren forklarte at man kunne søke om å få rive eksisterende bygninger og sette opp nye. Det var også mulig slå bygninger sammen.

– Kjeller eller loft under minimumshøyden for bebygd areal, ble ikke regnet med i arealet, men i saker fra Breilis firma dukket det opp kjellere som var som fulle etasjer som vi ikke hadde sett av søknaden.

Fossen-Thaugland forklarte at dispensasjonssøknader fra Tjøme kommune der Breili var involvert, skilte seg ut, og at de måtte konsentrere seg ekstra i de sakene.

– Vi måtte være ekstra grundig i de sakene for å sikre at vi viste hva vi sa ja til, forklarte hun.

Breilis forsvarer, Thomas Skjelbred, avviser at Breili har lurt noen.

– Breili kan plan- og bygningsloven og er flink til å se muligheter, men hva de skal ha blitt lurt av, kan man undre seg over. Breili leverte fysiske modeller som viste bygningen og statsforvalteren var også på befaring, sier han til NRK.

Endret saksbehandlingspraksis

Fossen-Thauland forklarte i retten at de endret praksis hos statsforvalteren for hvordan de behandlet saker med Breili.

– Vi begynte etter hvert å se på volum, ikke bare areal, forklarte hun.

Den tidligere rådgiveren fortalte at Breili nok var en god ombudsmann for hytteeierne.

– Han visste hvordan det kunne gjøres for å få saker igjennom.

Skjelbred påpeker at hun ikke sier det er ulovlig, og at dette var Breilis tolkning regelverket.

Til det svarer Fossen-Thaugland at saker må være tilstrekkelig opplyst, før vedtak skal fattes.

Og hvem sitt ansvar er det, spør Skjelbred.

– Det er kommunen som må sørge for det, før de fatter vedtak, svarte Fossen-Thaugland.

– Slet med faktureringen

Arkitektfirmaet Breili & Partnere ble etablert i 2010. Erik Bartnes var sentral i oppstarten av firmaet og vitnet for Breili i retten.

– Breili skulle gjøre det han var flink til. Andre skulle ta seg av administrative oppgaver, forklarte han.

Et av problemene med Breili, var at han var lite flink til å fakturere jobbene han gjorde, forklarte Bartnes.

Skjelbred påpekte at manglende betaling av tegnejobber Breili har gjort for Svendsen har vært et tema i retten. Han spurte om hvordan Bartnes opplevde Tjøme-saken da den ble kjent.

– Vi ble først lattermilde. Det var helt absurd. Vi forsto ikke at noen faktisk mente det, forklarte Bartnes.

Han la til at om de hadde hatt kjennskap til noe var galt, ville de avsluttet samarbeidet tvert.

– Opplevde du at han pushet grenser, spurte Skjelbred.

– Han var flink til å utnytte de kvadratmeterne som var tilgjengelige, svarte Bartnes.

– Var det innenfor lovverket, spør forsvareren.

– Ja, vi ville aldri godtatt noe annet, forklarte Bartnes.