Fruktnæringen og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) går nå nye veier for å gjøre jobben som eplebonde mer attraktiv.
Kan følge eplene fra mobilen
De har foreløpig startet i det små.
Ett enkelt tre, blant 5000 artsfrender i frukthagen på Gvarv, overvåkes nå døgnet rundt av eksperter.
Et kamera sender jevnlig over bilder, som skal hjelpe forskerne med å analysere fruktens utvikling fra kontoret.
– Da får vi den samme opplevelsen som vi ville ha fått ved å gå rundt i hagen, forklarer Dag Samuelsen. Han er professor ved Institutt for realfag og industrisystemer på USN.
Maskinlæring benyttes vanligvis til å identifisere ansikter, men i dette tilfellet brukes det altså til å gjenkjenne form og farge på epler, forteller Christian Hovden, universitetslektor ved USN.
– Vi kan følge et eple fra det er kart til det er fullvoksent. Da kan vi også se på fargeforandringer, og hvor mye det vokser i løpet av en sesong, forklarer han til NRK.
Dermed kan de også anslå antallet epler som kommer på hvert enkelt tre.
Man vil også kunne avdekke sykdom på et tidlig tidspunkt, slik at bonden kan være raskt ute med å sette inn tiltak.
– Man kan kanskje få en alarm om at det er parasitter på gang, som gjør at man må sette i gang en sprøyteprosess. I dag må man regelmessig ut for å sjekke, sier Hovden.
– Kan være mer attraktivt
I hundrevis av år har fruktbøndene studert trærne sine i hagen gjennom årstidene. Kunnskapen om å dyrke gode epler går ofte i arv.
Den erfarne eplebonden Erik Aarnes har likevel stor tro på at digitale løsninger kan fungere godt som hjelpemiddel i fremtidens eplehager. Ikke minst for neste generasjon fruktbønder.
– De kan teknologien. De stoler på den. Om det blir mindre jobb for dem, kan det være mer attraktivt, tror han.