Advarer badende mot giftige bakterier

I fjor døde to hunder etter å ha svømt i Akersvannet i Vestfold. Dødsårsaken var giftige cyanobakterier, også kjent som blågrønnalger.

Nå har Miljødirektoratet funnet den samme typen i 29 innsjøer.

Selv om badevannet kanskje ser innbydende ut, bør du tenke deg om en ekstra gang før du hopper uti.

Vannet kan i verste fall bli så giftig at det kan ta livet av mennesker om en skulle få i seg store mengder.

– Cyanobakterier kan i ytterste konsekvens være dødelig for mennesker hvis vi får i oss veldig mye, men det er lite sannsynlig at man får i seg så mye, sier seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning, Sigrid Haande.

I 2019 og 2021 ble flere badestrender ved Mjøsa stengt på grunn av cyanobakterier.

Advarer andre

Steinar Sønseth mistet hunden sin, Sandy, til cyanobakterien i fjor. Han håper at folk forstår alvoret.

– Det er trist at algene fortsetter i år.

Han har sett foreldre som tar med seg barna for å leke i vannkanten, uten å vite hva som skjuler seg i vannet.

Etter at Sønseth mistet hunden sin, satt kommunen opp flere advarselsskilt.

Pass på

Taran Johanne Børnick jobber med miljørettet helsevern i Sandefjord kommune. I fleng nevner hun farene ved bakterien.

– Denne typen alger kan produsere giftstoffer som kan skade lever. Hvis man puster inn vannsprut, kan man skade lungene. Den kan også skade nervesystemet, og gi allergiske reaksjoner.

Hun understreker at kommunen jobber mye med å dele budskapet med innbyggerne.

– Vi er opptatt av at folk skal lære seg å observere før de går ut i vannet.

Som en del av arbeidet med bevisstgjøringen, har kommunen hengt opp advarselsplakater flere steder.

Mye av næringen det er snakk om, kommer blant annet fra overgjødsling. Det siver ofte ned i innsjøen fra landbruket rundt.

Huskeregel

Direktøren for Miljødirektoratet, Ellen Hambro, mener at utviklingen er problematisk.

– Det er svært alvorlig når utviklingen har kommet så langt at giftige cyanobakterier ødelegger økosystemet, og fører til at folk ikke kan bade og nyte sommeren i sitt nærmiljø, skriver hun på direktoratets nettside.

Bakteriene kan være grønne, blågrønne, gulgrønne eller rødbrune.

De er lettest å se når de samler seg i klumper. Men dersom de blir mange nok, kan hele vannet bli farget.

– En grei huskeregel er at man burde kunne se bunnen på én meters dyp, sier Børnick.

Forventer mer

Miguel Angel Segarra Valls tror at problemet bare kommer til å øke. Han er biolog og vannområdekoordinator i Tønsberg kommune.

– Algene er et naturlig element av økosystemet. Det som vi ser globalt, er at disse giftige blågrønnalgene oppblomstrer hyppigere som følge av økt næringsstoffer i vannet og varmere temperaturer.

NRK har rettet en feil i denne artikkelen etter at den først ble publisert. Det stod at badestrendene ved Mjøsa ble stengt fordi vannet var giftig. Det ble imidlertid ikke påvist giftstoffer i prøvene tatt av vannet, opplyser Sigrid Haande ved Norsk institutt for vannforskning. Det var mengden av cyanobakterier som var årsak til stengingen.