Hyttekommuner får hjelp til å rydde opp i ulovligheter

Ulovlig oppførte brygger, trapper, terrasser, levegger og fjellsprenging i strandsonen. Meldingene strømmer inn til Kragerø, Norges tredje dyreste hyttekommune.

Men ingen har tid til å undersøke det nærmere.

Stort byggepress og flere ressurssterke aktører med god råd til advokater, bidrar til å skape trøbbel.

Rundt 200 saker om mulige ulovligheter har ligget ubehandla hos kommunen i lang tid.

Og de er ikke alene.

Mange kommuner strever

Sivilombudet har undersøkt hvordan flere attraktive kystkommuner følger opp varsler om mulige ulovlige tiltak.

Frogn, Nesodden, Bergen, Øygarden og Oslo kommune, samt Kragerø, har satt i gang prosjekter for å komme à jour med oppfølginga av slike saker.

– De vil få ned den lange saksbehandlingstida, sier sivilombud Hanne Harlem.

Fortsatt følger de opp Oslo og Bergen som har fått frist til januar 2023. Kragerø har frist til 15. september.

Innen da må kommunene svare på blant annet hvor mange ubehandla ulovlighetsvarsler de har. De må også gi et svar på hvor gamle sakene er.

Både Bergen og Oslo har meldt tilbake at de har mange saker og stor arbeidsmengde.

– Foreløpig følger vi med på utviklingen fram til de skal gi oss en tilbakemelding om resultater og status, sier Harlem.

– Ressurssterke søkere med råd til advokat

Fagrådgiver i Naturvernforbundet, Per Erik Schulze, beskriver situasjonen i Kragerø og andre kommuner i pressområdene slik:

– Det er veldig ressurssterke søkere med råd til å leie advokat, og egentlig plage kommunene. Det er fryktelig ressurskrevende for kommunene å følge opp når man strekker tillatelsene man har fått, eller går over grensa, sier Schulze. Han er også MDG- politiker i Kragerø.

– Her trenger kommunen rett og slett hjelp. Vi kan ikke ha det sånn.

Gir juridisk hjelp

Nå gir et nytt prosjekt håp om litt bedre tider for kommunene som strever med å følge opp.

Klima- og miljødepartementet lanserte i fjor vår en helhetlig plan for Oslofjorden. Der er et av temaene friluftsliv og folks tilgang til de attraktive naturområdene langs kysten.

Som en del av planen blir det i høst oppretta en ordning for å gi kommunene juridisk bistand i saker som gjelder ulovlige stengsler i strandsonen.

Det er gjerder, brygger, terrasser og andre tiltak som gjør at folk ikke kan ferdes fritt, der de egentlig har rett til det.

Landets dyreste hyttekommune, Færder, har hatt mange saker med varsler om ulovligheter de siste seks årene.

Fortsatt er det 400 varsler om ulovligheter som ligger på vent.

Ordfører Jon Sannes Andersen ønsker prosjektet velkommen.

– Det er ofte veldig kompliserte saker med mange fasetter. Å få juridisk bistand er kjempeviktig. Kanskje spesielt for små kommuner, sier han.

Ansatt flere i Kragerø

Kragerø kommune har satt i gang tiltak for å få inn flere til å jobbe med sakene.

De har også lyst ut en egen stilling som skal følge opp varsler om ulovlighet, forteller kommunedirektør Dag Willien Eriksen.

Leder av hovedutvalget for plan i Kragerø, Henriette Fluer Vikre, sier det vil ta lang tid før kommunen klarer å komme à jour, men lover bedring.

– Selv om det er fritt fram nå, går det ikke over. Før eller siden kommer kommunen til å følge det opp, sier hun.