Også vi, når det blir krevet, står det i siste vers av Norges nasjonalsang.
17. mai synger vi med, men hva hvis det blir alvor?
Færre enn før
Det er organisasjonen Folk og forsvar som har bestilt undersøkelsen. Den viser at færre enn før tror de kommer til å si ja på følgende spørsmål:
«Om Norge skulle bli angrepet, ville du da selv være villig til å delta i forsvaret, med å utføre de oppgaver du er i stand til?»
I 2021 svarte 76 prosent ja. I år svarer 69 prosent det samme.
1005 personer er spurt, fordelt over hele landet. Ni av ti er altså enig i at Norge trenger et eget militært forsvar.
Om det er bildene fra Ukraina som skremmer, sier undersøkelsen ingenting om.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram er fornøyd med at sju av ti tror de kan bidra hvis Norge trenger det.
Foto: Jøte Toftaker / NRKForsvarsminister Bjørn Arild Gram sier det er veldig positivt at oppslutningen om Forsvaret øker.
Når det gjelder spørsmålet om å delta selv, tror han det kan være uklart for mange hva som menes med å delta.
– Det er jo ikke slik at vi i en krigssituasjon vil kalle inn mennesker som aldri har hatt noen befatning med Forsvaret, understreker han.
Soldater må trenes og utstyres før de kan bidra.
Men det finnes andre måter å bidra på.
Totalforsvaret er oss alle
Ingunn Moholt, fagdirektør for totalforsvar i DSB, forklarer totalforsvaret som en gjensidig støtte der man bruker alle landets ressurser i en krise.
Ingunn Moholt er fagsjef for totalforsvar i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Foto: DSBIkke handler det bare om krig heller.
– Det kan også handle om å være kritisk til informasjon man får, sier hun.
Også andre kriser som flom, langvarig strømbrudd og lignende er aktuelle situasjoner vi må være forberedt på.
Hun skal delta på en konferanse i Tønsberg onsdag ettermiddag sammen med Sivilforsvaret og Norske Kvinners Sanitetsforening.
– Det viktigste hver enkelt kan bidra med, er å ha et beredskapslager hjemme slik at man kan klare seg i minst tre døgn, sier Moholt.
Kjønn og geografi gjør en forskjell
Undersøkelsen er brutt ned på alder, kjønn og geografi.
I Nord-Norge svarer 63 prosent ja til at de vil delta med det de kan om nødvendig. På Vestlandet sier 73 prosent det samme.
Folk og forsvar er en paraplyorganisasjon med 59 medlemsorganisasjoner. Monica K. Mattsson Kämpe er generalsekretær.
Monica Mattson Kämpe, generalsekretær i Folk og forsvar, er overrasket over forskjellene.
Hun tror at det endrede trusselbildet i Europa er noe av forklaringen på at færre sier ja til å stille opp nå, i forhold til i fjor.
– Det er kanskje litt vanskeligere å si ja når det virker mer realistisk at det kan bli nødvendig, sier hun.
Også mellom kjønnene er det tydelig forskjell.
Seks av ti kvinner sier ja til å bidra, mens åtte av ti menn svarer ja på det samme.
Kämpe tror kvinner kanskje tenker at det ikke er så mye de kan bidra med.
