27.000 teiner blir borte hvert år: – Skremmende

FÆRDER (NRK): Fiskeridirektoratet ber folk melde fra i en ny app når de mister teiner sjøen. Mange fiskeres kunnskap er for lav, mener forsker hos Havforskningsinstituttet.

Klappteiner

KLAPPTEINER: To av mange teiner som Fiskeridirektoratet har funnet på havet bunn.

Foto: Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet er på tokt i Oslofjorden etter teiner på havet bunn.

– Her om dagen kjørte vi en strekke på 200 meter og vi plukket teiner hele dagen, sier rådgiver i direktoratet, Bård Aarbakke, oppgitt.

Han og to kolleger tar seg rundt ved Bolærne utenfor Færder i Vestfold for å lete etter teiner med en undervannsdrone. Foran på dronen er det klo som drar ødelagte hummer-, krabbe- og krepseteiner til overflaten.

– Vi finner både kysttorsk og annen fisk i teinene. Det er skremmende og det er en skjult beskatning på bestanden, som allerede er lav i Oslofjorden, sier Aarbakke.

Hvert år blir omtrent 27.000 teiner mistet eller forlatt, anslår direktoratet, men det kan være langt flere.

Drone fiskeridirektoratet

UNDER VANN: Dronen har kamera og gripeklo.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Ber om hjelp

Toktet baserer seg på posisjoner oppgitt av lokale fiskere som har sagt fra om teiner de har mistet.

Fiskeridirektoratet har nylig lansert en fritidsfiskeapp der fiskere kan meldte om tapt og funnet fiskeredskap.

Ved å rapportere det inn, kan Fiskeridirektoratet og andre organisasjoner, klubber og ildsjeler drive opprenskning på en enda mer effektiv måte.

– Selv de mest erfarne fiskerne kan miste et redskap, men ofte skyldes det at redskapen skylles ut fra platået de ligger på av vær og strøm. Da blir markøren dratt under vann og dermed blir de borte, forteller Aarbakke.

Tokt ved Bolæren

BOLÆRNE: Fiskeridirektoratet er på tokt ved Bolærne i Færder kommune (Tidligere Nøtterøy kommune).

Foto: Philip Hofgaard / NRK

– Lav kompetanse

Det er ingen som eksakt vet hvor mange teiner som blir borte hvert år, men det er gjort en studie for hummerteiner. I 2017 viste en studie fra Havforskningsinstituttet at rundt 14.500 hummerteiner ble tapt det året.

– Det er veldig mange som holder på med dette i Norge. Vi har veldig liberale reguleringer og man kan fiske med veldig mange redskap. I tillegg er kompetansen relativt lav blant dem som setter ut redskapen, så mye går tapt, sier Alf Ring Kleiven, forsker i Havforskningsinstituttet.

Han advarer folk mot å bruke billige teiner.

– De sammenleggbare, billige teinene, har ikke noe vekt i seg. Så da driver de lett av gårde. Jeg mener vi ikke kommer uten om opplysningskampanjer om hvordan redskap skal rigges. Og at man rapporter det inn hvis uhellet er ute, sier Kleiven.

Alf Ring Kleiven

FORSKER: Alf Ringen Kleiven fra Havforskningsinstituttet.

Foto: Håkon Raa / NRK

– Bør lage teiner av naturmateriale

Fagansvarlig for shipping og Arktis i Bellona, Sigurd Enge, er ikke i tvil om at plastteinene skaper store problemer for flere arter på sjøbunnen.

– Problemet øker for hvert år som går. Dette er en helt uholdbar situasjon, sier Enge.

Han mener det er flere problemer med dagens teiner. De er billige, det finnes ingen panteordning og de er laget av et materiale som ikke råtner.

I tillegg er dagens ordning uoversiktlig, ifølge Enge. Han frykter at spesielt torsken, som allerede er en allerede truet art i Oslofjorden og Skagerak, vil havne i spøkelsesteinene.

– Det er en del av problemet at vi ikke vet hvor mange teiner som ligger der ute, hvor mye de fisker, hvor mye av bestanden de forsyner seg av, sier Enge.

Det finnes utallige spøkelsesteiner som ligger igjen på havbunnen, og Fiskeridirektoratet har ikke kapasitet til å dra opp alle.

– Her må vi få en profesjonell rydding av kysten vår. Dette er et spøkelsesfiske som bare er negativt. Det gagner ingen og skader alle, avslutter Enge.