Fuglekikkerne Bjørn Kjellemyr og Jan Erik Tangen møtes tilfeldig på denne idylliske øya, ytterst i Kragerø-skjærgården. De kommer ofte hit, for å finne roen og nyte naturen, som på denne varme dagen i mai.
– Det er en veldig fin øy. Det er fantastisk å komme hit ut og se på naturen og fuglene.
– Her er det rå idyll hele veien. Øya er så koselig.
Jan Erik Tangen viser rundt på den 600 dekar store øya. Frem til 1958 holdt beitedyr busker og kratt nede, men etter at disse flyttet, begynte øya å gro igjen.
Sauer ble redningen
De siste 20 årene har villsau beitet på Stråholmen, og landskapet er igjen åpent.
– Når du ser utover her nå så ser du at greinene på trærne er borte. Det er ikke løv på den nederste meteren til halvannen. Sauene snauspiser slik at buskene ikke greier å overleve.
Nord på øya møter vi Torstein Kiil. Slekta hans har bodd på øya helt siden 1700-tallet. Kiil sier sauene betyr mye for dyre- og plantelivet på Stråholmen.
– Vi får arter opp her som er ganske sjeldne og det viser at riktig beiting fører til resultater.
Flyttes rundt
Sauene er på øya hele året. Om vinteren beiter de der turistene camper, mens de før sommeren blir flyttet lenger vest på øya.
– Jeg har fulgt opp øya i mange tiår og ser hvor utrolig fint det har blitt. På denne tida er det tepper med strandnellik som lyser bortover på dette kortvokste grasset, sier Jan Erik Tangen.
– Floraen forander seg fra år til år. Det er veldig spennende å følge med på. Hva er det som dukker opp i år? lurer Torstein Kiil.
Beitelandskapet gir også fine hekkeplasser for fuglene, og det er nettopp fuglene som lokker Bjørn Kjellemyr ut hit.
– Jeg hører for eksempel smørsanglerka nå, nattergalen synger, det kan være vadefugler, ender ... det er en veldig variasjon i fuglelivet her. Jeg elsker denne øya.
– Hva gjør det med deg å gå her?
– Det er bra for sjela. En får ladet opp.
Les også: