Ti- femten personer vandrer i kveldsmørket i Tønsberg sentrum. De går gjennom dagens politistasjon, og den isnende desembervinden får gruppa til å trekke jakkene tettere rundt seg. Plutselig dukker en kvinne med rød parykk, overdreven sminke, kort skjørt og røde strømper fram. Noen av tilhørerne gisper.
Med teatralsk stemme begynner kvinnen å fortelle om middelalderen, da området var kjent som noe ganske annet enn i dag – nemlig byens bordell- og badstustrøk. Litt lenger oppe gjemmer spøkelseskledde skikkelser seg.
Det er mandag kveld, og det er Tønsberg Guidene som står for byvandringen utenom det vanlige.
– Dette er en spøkelsesvandring, noe som er helt nytt for oss. På sommeren har vi flere ulike vandringer, men ellers endrer vi sjelden programmet. Vi håper vi får til flere slike vandringer, forteller Bjørn Bachman i Tønsberg Guidene til NRK.no.
Tilhørerne, som jobber på sykehuset i Vestfold, lar seg tydelig fenge.
I kveld sto Anders Madsen og hustruen hans Karen opp fra gravene sine i utenfor Domkirken. under kostymene skjuler Ingunn Emdal og Svein Henriksen seg.
Foto: Mathilde Torsøe/NRKTre- fire spøkelser konstant med
Det er ansatte på sykehuset i Vestfold som har bestilt den uvanlige byvandringen.
– Det var en utfordring å få til denne vandringa. Vi har egentlig snakket om å gjøre spøkelsesturer i flere år, men ikke fått det til, sier Ursula Houge i Tønsberg Guidene.
Hun tviler på at andre Vestfold-byer arrangerer lignende turer.
– Hvorfor egner det seg med en spøkelses-byvandring i Tønsberg?
– Fordi det er Norges eldste by, med mye historie. Og du vet, folk tror på spøkelser. Når det er stille om natta i Tønsberg føler man ofte at det er noen – eller noe – i nærheten, smiler Houg, og legger til:
– Det er ikke noe bedre sted for spøkelsesbyvandringer enn i Tønsberg.
Det er Tønsberg Guidene selv som har stilt opp som historisk viktige skikkelser i spøkelsformer. De har fortalt om livet sitt – gjerne etter sin død.
Vandringa startet ved St. Olavskirken, der gruppa traff baglerkongen Erling Steinvegg som ble begravet i kirkeveggen. Gruppa var også på Haugar, på prinsesse Kristinasplass og til slutt Domkirken.
– Tre- fire spøkelser har svinset omkring oss hele tida, og disse har vært ute etter å skremme deltakerne, sier Bachman.
– Fungerte det?
– Det har vi vel inntrykk av, ja. Gruppa lo også litt.
Lena Alfheim som prinsesse Kristina – etter hennes død.
Foto: Mathilde Torsøe/NRKPrinsesse Kristina etter sin død
Lena Alfheim tok rollen som prinsesse Kristina på alvor.
– Det var en artig erfaring. Jeg synes dette er en veldig fin måte å formidle en annen del av historien på. Man hører alltid om Kristina, men sjelden om hva som skjedde etter hennes død, sier hun.
Tom Ludvigsen har for anledningen kledd seg ut som en av Harald Hårfagres sønner.
– Halvbroren min sitter der nede. Han er halshugd av vår tredje bror Eirik Blodøks. Vi har prøvd å formidle litt av den historien, sier Ludvigsen og peker på en sammensunket skikkelse ved et tre ved Domkirken.
