Hopp til innhold

7500 fugler kan likevel settes ut for å trene hunder: – Det er rett og slett sjokkerende

Hundeforeninger vant fram med klage. Dyrevernere mener vedtaket bryter med loven.

Fasan

FÅR TILLATELSE: Klima- og miljødepartementet har omgjort vedtaket fra Miljødirektoratet og sier ja til utsetting av fasaner og rapphøns fram til 1. september.

Foto: Rune Christoffer Holm / NRK

Hvert eneste år har hundeeiere satt fasaner og rapphøns ut i naturen for å trene hundene sine.

I mai satte Miljødirektoratet foten ned.

De sa nei til utsettingen av fugler. Dyrevelferden veide tyngre enn nytten av hundetreningen, var vurderingen.

27. august omgjorde Klima- og miljødepartementet dette vedtaket.

Fram til 1. september får hundeeiere tillatelse til å sette ut fasaner og rapphøns. Etter 20 dager kan treningen med hunder starte.

Departementet vurderer at dette ikke vil ha uheldige konsekvenser for naturmangfoldet i Norge.

– Utsetting over mange tiår tyder heller ikke på noen større eller alvorlig effekter, står det i vedtaket.

Omgjør 16 søknader

Dermed omgjør departementet Miljødirektoratets avslag på 16 søknader om utsetting av fugl.

Saken har trukket ut i tid, og departementet har i år lagt vekt på forutsigbarhet framfor dyrevelferd og naturmangfold.

– I stedet for å avlive 7500 fasaner og rapphøns, har departementet gitt tillatelse til at de settes ut i naturen, sånn det har blitt gjort tidligere, sier statssekretær Maren Hersleth Holsen.

Dermed kan fuglehundtreningen og lavlandsprøvene i høst kan gå som normalt, viser hun til.

Sjokkert over omgjøring

NRK har tidligere skrevet om fugler som døde av frost og matmangel i 2018.

Dyrevernsorganisasjonen Noah og Norsk Ornitologisk Forening klaget til slutt dette inn for Sivilombudsmannen.

Siri Martinsen, NOAH

SJOKKERT: Leder i dyrevernsorganisasjonen Noah, Siri Martinsen, mener omgjøringen av vedtaket er sjokkerende.

Foto: Robert Hansen / NRK

Leder i Noah, Siri Martinsen, reagerer sterkt på omgjøringen av vedtaket.

– Det er rett og slett sjokkerende. Det er veldig sjeldent at man omgjør denne typen vedtak fra Miljødirektoratet, sier hun.

Martinsen mener departementet bryter loven med vedtaket, fordi de stiller seg bak de faglige vurderingene til direktoratet.

– Og de innrømmer at paragraf 28 i Dyrevelferdsloven ikke tillater at man setter ut dyr med mindre de er godt egnet til å overleve, sier hun.

– Samtidig legger de til grunn at disse fuglene overhodet ikke overlever.

Ønsker mer kunnskap

Departementet skriver i vedtaket at klageavgjørelsen kommer på en tid som fuglene normalt settes ut, og at søkerne har innrettet seg etter tidligere års tillatelser.

Det er riktig at det kan være bedre dyrevelferd å avlive dyr i mer kontrollerte former, kommenterer statssekretær Holsen.

– Men vi ønsker mer kunnskap om dyrevelferdsmessige sider av saken før vi endrer en praksis som har foregått i flere år, sier hun.

Mattilsynet har også tidligere uttalt at de ikke har nok grunnlag til å vurdere om dette er i strid med dyrevelferdsloven, påpeker hun.

Vil ha inn vilkår

Noah ber nå departementet om å sette et vilkår om at fuglene slipper hundetreningen.

Politisk ledelse i departementet har uttalt at de vil unngå avliving fordi fuglene allerede er oppdrettet, viser Martinsen til.

– Det er en merkelig begrunnelse. Det står i vedtaket at det vil være mer lidelse for fuglene å bli satt ut enn at de avlives.

– Om dyrevelferd overhodet teller, må man i det minste spare dem fra selve jakthundtreningen, sier Martinsen.

Har bestilt rapport

Departementet viser til at det er lang tradisjon for utsetting av fasaner og rapphøns for fuglehundtrening og lavlandsprøver, og at treningen gir nyttige forberedelser før rypejakt.

Men de vurderer at det vil være en fordel å få mer kunnskap før de tar framtidige avgjørelser.

De vil bestille en rapport om påvirkningen på naturmangfold og dyrevelferd ved å sette ut fasaner og rapphøns.

Denne skal være klar før neste års sesong, og inngå i grunnlaget for en avgjørelse, står det i vedtaket.

– Ny kunnskap vil kunne medføre endrede vurderinger av framtidige søknader, sier statssekretær Holsen.

Trener på rypejakt

Hundeforeningene er godt fornøyd med at vedtaket er omgjort.

Kjetil Vataker Johansen, NKK

FORNØYD: Det opprinnelige vedtaket ville ført til at tusenvis av friske ungfugler måtte avlives, sier Kjetil Vataker Johansen i NKK. Fuglehundforeningene er godt fornøyd med omgjøringen av vedtaket.

Foto: CF-Wesenberg / CF-Wesenberg

Tusenvis av friske ungfugler som er allerede er oppdrettet, ville ellers blitt avlivet, påpeker Kjetil Vataker Johansen i Norsk Kennel klub.

– Det må være absolutt siste utvei. Derfor er vi veldig glade for at vedtaket er omgjort, sier Johansen.

Han uttaler seg på vegne av fuglehundklubbene.

Fuglene er viktige for å trene hundene til jakt, forklarer han.

– For å sikre god, effektiv og human jakt er hunden et uunværlig verktøy, men vi er avhengig av å trene dem opp, sier Johansen.

Hundeforeningene er glad for at departementet vil bestille en ny rapport.

– Faktagrunnlaget er for tynt, så det er vi godt fornøyd med, sier Johansen.