Forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) har kartlagt plastavfallet i ytre Oslofjord.
Så mye som 80 prosent av partiklene viste seg å være svarte og stammer mest sannsynlig fra vei (asfalt/bildekk), heter det i prosjektrapporten fra HI.
9 prosent av partiklene ser ut til å være fiberbiter fra tau eller klær.
77.000 biter
Arbeidet er en del av det nordiske prosjektet «Ren Kystlinje». Forskerne tok totalt 79 prøver på 15 ulike steder, hovedsakelig ved Færder nasjonalpark i Vestfold og Hvaler nasjonalpark i Østfold.
I perioden fra juli 2016 til oktober 2017 reiste de rundt med forskningsfartøyet «GM Dannevig» og en håv som de trakk i vannoverflaten. Prøvene ble analysert, og nå er resultatet klart.
Totalt telte forskerne 77.000 mikroplastpartikler. De sorterte bitene etter form, farge og størrelse, og fant altså ut at det meste sannsynlig kom fra bildekk og asfalt.
– I og med at det er store tap fra bildekk og veinettet vårt, og også en del plast i asfalt, var det nærliggende å tenke at disse partiklene nok stammer fra vei, sier forsker Jon Albretsen ved HI.
– Hva tenker du om det?
– Det er litt todelt. Det er ikke så mange som har forsøkt å identifisere kilden til mikroplasten som flyter rundt, men hvis andelen veipartikler er så stor som 80 prosent i ytre Oslofjord, så har man i hvert fall mulighet til å strupe igjen den kilden. Den klare fortsettelsen her vil være å prøve å stoppe den transporten av veipartikler til sjøen.
217 partikler per kubikkmeter
Arbeidet var konsentrert rundt nasjonalparkene, og forskerne fant ut at det var store forskjeller i hvor mye mikroplast det var i havet på de ulike stedene.
Det minste de fant var 9 partikler per kubikkmeter sjøvann. På det meste var det 217.
Albretsen tror ikke situasjonen er særlig bedre andre steder i Oslofjorden.
– Jeg tenker at det neppe ser bedre ut i indre Oslofjord enn i ytre Oslofjord. Jeg tipper at konsentrasjonen av slike veipartikler er noe lavere på den type partikler lenger ut i Skagerak, og klart høyest nær de mest trafikkerte veinettene.
Fagsjef Anne Sjømæling i Oslofjordens Friluftsråd har ikke lest rapporten fra HI, men hun er ikke overrasket over funnene.
– At det nå er påvist i så stor skala er bekymringsfullt. Vi har visst lenge at det er mikroplast i de ytre delene av Oslofjorden, men vi er fornøyde med at vi nå har håndfaste bevis og data.
Vil slå fast opprinnelsen
Neste steg i arbeidet vil være kjemisk analyse for å kunne være helt sikre på opprinnelsen til bitene de fant.
– Dette er et viktig første steg for å se på hvor plastpartiklene i sjøen kommer fra, og ikke minst prøve å stoppe tilførselen, sier Albretsen.
Sjømæling sier Oslofjorden Friluftsråd vil fortsette å fokusere på mikroplast som ikke kommer fra vei.
– Vi vil blant annet lære skolebarn hvor viktig det er å plukke plast, og at plastbruken blir lavere enn den er i dag.