Færre velger kristelig konfirmasjon: – Tror noen synes det er flaut

På korøvelse i kirken er fire av konfirmantene som skal stå til kirkelig konfirmasjon denne våren.

De valgte konfirmasjon i kirken på grunn av tro, nysgjerrighet og ønsket om å lære mer.

Konfirmantene tror at nedgangen i kristelig konfirmasjoner kan handle om et samfunn i endring, men også om popularitet.

De forteller at noen kan synes det er flaut å si at man skal konfirmere seg i kirken.

– Jeg tror mange har valgt vekk kristelig fordi de er flaue. Som kristen merker jeg at folk behandler meg annerledes når de får vite at jeg tror. Hvis det er noen populære som velger humanistisk fordi de synes kristelig er teit, flaut eller rart, henger andre seg ofte på, sier Jessica Olaisen.

Varierer

Olaisen har opplevd at noen har kommet med kommentarer etter at hun valgte kirkelig konfirmasjon.

– Jeg har fått noen kommentarer og sånn. Ikke alltid direkte til meg, men noen kan snakke ned om kristne og så se etter reaksjonen min, forteller hun.

Andrea Lund og Vilde-Marie Lundth tror stigma varierer avhengig av hvilken skole man hører til.

– På vår skole er det vanlig å konfirmere seg kristelig. Der er det ikke like mye dømming, fordi de populære velger det. Selv om ikke alle nødvendigvis er troende, er det vanlig å henge seg på det flertallet gjør, forteller jentene.

Konfirmantene mener at forskjellene i tro og syn ikke bør ses på som en negativ ting.

– Selv om man ikke tror selv, trenger man ikke gå mot dem som gjør det. Kristendom er en religion basert på kjærlighet og glede, og at det kommer noe godt etter dette livet, sier Røed.

Viktig å respektere hverandres valg

På Human-Etisk Forbund sin siste kurskveld er Vilde Aasland Johansen og Victoria Næss Olsen.

Jentene har valgt humanistisk konfirmasjon fordi de ikke er troende. De så derfor andre fordeler med konfirmasjonstiden.

– Jeg valgte å konfirmere meg humanistisk fordi det virket mer spennende å være her og lære mer om menneskesyn. Så blir jeg kjent med nye folk jeg kanskje ikke ville møtt ellers, forteller Johansen.

De er enige i at det for noen kan være lettere å si at de skal konfirmere seg humanistisk.

Jentene tror også at graden av stigma kan handle om hvilken skole man går på, men har selv ikke merket så mye til tabu rundt det.

– Det er kanskje vanskeligere for noen. Det kan jo hende det ligger litt i familien også, men hvis man på en måte står for valget sitt, tror jeg det går fint, sier Olsen.

Jentene synes det er bra når folk respekterer hverandres valg, og synes at konfirmasjon er noe fint.

– Det er bra å få prøve noe nytt man ikke gjør daglig. Det er noe man gjør en gang i livet, sier Olsen.

– Virker som det har skjedd et skifte

Joakim Alexander Broager Barnholdt er kursleder i Human-Etisk Forbund. Han tror økningen i humanistisk konfirmasjon er en naturlig utvikling fordi mange identifiserer seg som ateister.

– Det virker som det har skjedd et skifte. Nå er det kanskje litt uvanlig å stå i kirka for enkelte, der det før var uvanlig å si man skulle konfirmere seg humanistisk.

Han håper ikke mange føler det er flaut å konfirmere seg i kirken.

– Jeg håper jo egentlig at ingen føler det. Jeg tenker at grunnen til at man har en humanistisk konfirmasjon, er fordi det er et fint alternativ for dem som ikke identifiserer seg med kirken og kristendommen. Det bør være like fint og naturlig.

Totalt var det i fjor 51,5 prosent av landets 15-åringer som konfirmerte seg. I likhet med konfirmasjon i kirken går dette tallet også svakt nedover.

Kampanje på TikTok

Avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Den norske kirke, Jan Christian Kielland, forteller at de har hatt ulike kommunikasjonskampanjer.

De har forsøkt å nå unge i konfirmasjonsalder, blant annet på TikTok.

– For første gang i 2021 kjørte vi en digital kampanje, der vi tidligere har sendt ut brosjyre i posten. I desember i fjor hadde den 4 millioner seere. Der opplevde vi at vi nådde veldig bredt ut blant unge mennesker.

Kielland sier at kirken vil bidra til at konfirmantene ser det som noe spennende å fint, og ikke noe som er rart å gjøre.

– Kirka er vår kulturarv og har vært sentral i Norge i tusen år. Jeg tenker det er viktig at det ikke blir noe skamfullt å utforske og ville lære om den arven. Det må vi i kirken være obs på slik at konfirmantene føler det er en god ting.