Færre unge får tilbud om ruskontrakt – frykter mer misbruk

I en tidligere versjon av denne saken ble rundskrivet knyttet til debatten om den foreslåtte rusreformen, og det kom ikke tydelig frem at politiet ifølge Riksadvokaten har gjennomført ulovlige ransakinger.

«Jon» begynte å røyke hasj da han var 14 år. I dag er han 19. Etter flere år med rusmisbruk, har han prøvd det meste.

19-åringens ekte navn er ikke «Jon». Han ønsker å være anonym på grunn av hans tidligere historie med rus.

– Jeg har hatt venner som har gått bort, eller som i dag sitter i fengsel. Jeg kjenner godt til hvordan de ulike stoffene ødelegger deg.

Han har i sin tid som misbruker vært gjennom tre ruskontrakter. Av disse fullførte han to.

Etter et rundskriv fra riksadvokaten i april 2021 endret politiet praksis for hvordan de håndterte mindre narkotikasaker. Riksadvokaten slo fast at politiet ikke har lov til å tvinge personer til å teste seg for rusmidler, dersom det kun er mistanke om narkotikabruk.

En senere gjennomgang viste at politiet i flere distrikt har gjennomført ulovlige ransakinger. I etterkant av rapporten sa Riksadvokatembetet til Rett 24 at feilpraktiseringen har vært systematisk på enkelte punkter før 9. april 2021.

Endringene har resultert i at politiet ikke får informasjon om selgere og brukere på samme måte som tidligere, og at de ikke lenger kan bruke like mye ressurser på saker med mindre kvantum narkotika, mener kritikerne.

Tror det er en sammenheng

Ifølge Norsk Sykepleierforbund har antallet ruskontrakter i Norge stupt.

Leder for landsgruppen av helsesykepleiere i forbundet, Ann Karin Swang, har nylig sendt ut en uformell undersøkelse til sine medlemmer over hele landet. Svarene fra helsesykepleierne er entydig, sier hun.

– Antall ruskontrakter har på et nasjonalt nivå gått betydelig ned. Bruken av narkotika har økt, og midlene til å gjøre noe med det har minska, sier Swang.

Hun mener det er en klar sammenheng mellom rundskrivet, færre ruskontrakter og økt misbruk blant ungdom.

Hun presiserer at helsesykepleierne hovedsakelig fikk kontakt med rusmisbrukende ungdom gjennom politiet.

Swang tror at debatten om en rusreform, og rundskrivet fra riksadvokaten er årsaken til den økende rusbruken blant ungdom.

– Ungdom har ikke oppfattet at rusreformen ikke ble vedtatt. De opplever også at politiet griper inn i mindre grad enn før, sier Swang.

Ikke nødvendigvis positivt

Jon Anders Hasle som sitter i styret til forsvarergruppa i Advokatforeningen, sier det ikke nødvendigvis er positivt å inngå en ruskontrakt.

– Selv om ordet kontrakt brukes, er det i realiteten ikke frivillighet selv om ordet tilsier det. Det er en avtale om at du enten får straff eller så gjør du som politiet sier, sier Hasle.

Han sier ruskontrakter gir politiet kontroll og makt over unge.

– Jeg tenker at man bør ha andre mekanismer enn kontroll og sanksjoner. Alternativer kan blant annet være ungdomsklubber der man kan fange opp menneskene, sier Hasle.

Mistet mange

SLT-koordinator Kjell Haugersveen mener at rundskrivet fra riksadvokaten er en åpenbar årsak til færre ruskontrakter.

SLT betyr samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak.

Sett bort fra ungdommene, er Haugersveen en av de som kjenner narkotikasituasjonen best i Grenland. Han er ikke i tvil om at rundskrivet til riksadvokaten har påvirket tallene.

– I 2020 hadde vi 29 ruskontrakter i Grenland. Totalt var det 21 kontrakter i 2021, og i år er det kun 3 kontrakter.

Ifølge Haugersveen er de aller fleste ungdommene som får en ruskontrakt, fornøyde. Han forklarer at ungdommene ofte har flere kontrakter.

For «Jon» var det tre kontrakter, og en overdose som skulle til for å slutte med rusen.

Vanskeligere å fange opp

Tor Ragnar Steffensen er leder for forebyggende seksjon ved Grenland politistasjon. Han mener politiets arbeid med ungdommer har endret seg etter presiseringen fra Riksadvokaten om hva som er lovlig.

– Vi har mista muligheten til å gå gjennom telefonen deres. Det har i tillegg blitt mer restriksjoner på bruk av blod- og urinprøve, sier Steffensen.

Advokat Jon Anders Hasle reagerer kraftig på denne beskrivelsen fra politiet.

– Det er å snu hele problemstillingen på hodet. Riksadvokaten har skrevet at disse tiltakene er ulovlige. I stedet for å klage over at man har «mistet» noe man egentlig ikke hadde lov til, burde politiet gå i seg selv, sier Hasle.

Tross veien til et rusfritt liv har vært lang for «Jon», er han takknemlig for å ha sett problemet fra politiets side. 19-åringen frykter at ungdommer i dag kan få inntrykk av å være immune mot å bli tatt.

– Hvis jeg ikke hadde hatt ruskontrakt, så hadde jeg ikke sett saken på samme måte som politiet. Jeg er på den måten takknemlig for at jeg ble fanga opp.

Riksadvokaten ønsker ikke å kommentere saken.