Færre innlegges med hjerteinfarkt

Antall pasienter innlagt med hjerteinfarkt er redusert etter at samfunnet stengte ned 12. mars. Mindre stress kan være årsaken.

Hjerteinfarkt

HJERTEPROBLEMER: Flere sykehus i landet rapporterer om færre pasienter med hjertelidelser etter at koronatiltakene ble innført.

Foto: Colourbox.com

12. mars iverksatte regjeringen en rekke tiltak i håp om å stanse koronaviruset.

Med stengte bedrifter, skoler og barnehager ble mange påtvunget en situasjon der man måtte ta det litt roligere.

Per Urdahl

Per Urdahl, klinikksjef ved Sykehuset Telemark.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Samtidig fikk sykehusene færre pasienter med hjerteproblemer. Nedgangen er nå på et nivå rundt 40 prosent ved Sykehuset Telemark.

– Trenden nå er færre pasienter med brystsmerter, hjertekrampe og hjerteinfarkt, sier klinikksjef Per Urdahl ved medisinsk klinikk.

Det var Telemarksavisa som først omtalte nedgangen på sykehuset i Skien.

– Klar tendens

Flere sykehus har registret en nedgang i antall pasienter med hjertelidelser etter at koronatiltakene ble innført.

Både Vestre Viken, Akershus universitetssykehus (Ahus) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) bekrefter dette.

Det gjelder både antall hjertepasienter og færre hjerteinfarkter.

– Vi har ikke eksakte tall, men vi kan anslå en nedgang i antall hjerteinfarkt på cirka 25–35 prosent, sier Andreas Kristensen. Han er overlege ved hjertemedisinsk avdeling på UNN.

Klinikksjef ved hjertemedisin på St. Olavs hospital i Trondheim, Rune Wiseth, ser den samme tendensen hos dem.

– Den første tiden etter nedstengningen opplevde vi en betydelig nedgang, sier han.

Mindre stress

Urdahl tror folk opplever mindre stress etter at koronatiltakene ble innført. Og mindre stress hjelper.

– Vi oppfatter at et rolig og nedstresset samfunn er en viktig årsak. Mindre stress gir mindre stresshormoner som er kjent som viktige faktorer her, sier Urdahl.

Enkeltpersoner kan oppleve mer stress i koronasituasjonen, men for samfunnet som helhet mener han stressnivået er lavere.

– Det virker for oss som at mindre stress på grunn av et nedstengt samfunn trumfer en eventuelt forventet stressøkning av andre negative samfunnskonsekvenser i c-19 pandemien, sier Urdahl.

Ingen endring

Det er imidlertid ikke alle sykehus som opplever en nedgang i antall hjertepasienter.

Fagdirektør Geir Tollåli ved Nordlandssykehuset opplyser at de ikke har sett noen spesiell nedgang i Helse Nord.

Stavanger universitetssjukehus har heller ikke opplevd en endring for hjertepasienter. For andre sykehus var nedgangen midlertidig.

– Rett etter «lock-down» merket vi en sterk nedgang i antall innleggelser av pasienter med brystsmerter. De siste ukene har dette normalisert seg og tilstrømningen er nå stor, sier Kjell Vikenes. Han er avdelingssjef på Hjerteavdelingen ved Helse Bergen.

Det samme har de opplevd på St. Olavs hospital.

– Nå har aktiviteten tatt seg opp igjen, og vi har tilnærmet normale forhold hva gjelder øyeblikkelig hjelp-pasienter på Klinikk for hjertemedisin, sier Wiseth.

Vikenes har vært bekymret for at det i større grad enn før pandemien har tatt lengre tid før pasienten har kontaktet lege eller ambulanse ved akutt hjerteinfarkt, men ser nå en positiv utvikling.

– Dette ser også ut til å ha bedret seg i takt med bedret Covid 19 situasjon, sier han.

Urdahl har ikke samme erfaring. Han sier at det i hans distrikt er minst like stor nedgang i bruk av fastlegetjenester i denne perioden.

Han opplyser at det er minst like stor nedgang i bruk av fastlegetjenester i denne perioden.

– Dette skulle likevel ikke medføre at pasienter sitter hjemme med kraftige brystsmerter og nedsatt almen tilstand. Vi vi har ingen indikasjoner på økende sykelighet eller komplikasjoner hos pasienter som sitter hjemme. Ei heller hos pasienter som får kommunale hjemmebaserte tjenester.

Spent på forskning

Tendensen med færre pasienter med hjerteproblemer er også registrert i andre land. Urdahl er spent på hva forskningen vil vise.

– Jeg regner med at de effektene vi og andre observerer i løpet av C-19 pandemien vil bli grundig vurdert internasjonalt og nasjonalt. Vi vil få mer forskningsbaserte svar på dette interessante fenomenet, sier Urdahl.