Koster titusenvis av kroner: Bekymret for at man kan se på barnas tenner hvor god råd foreldrene har

Foreldre må punge ut opptil 40 000 kroner for tannregulering til barna. Kjeveortoped frykter klasseforskjeller.

Line og Mina Gundersen til sak om tannregulering

FOR DYRT: Det er altfor dyrt og bør kunne løses på en bedre måte, sier Line Gundersen som ikke tror alle foreldre har råd til tannregulering til barna når egenandelen er så høy.

Foto: PRIVAT

– Når vi fikk refundert så mye, tenkte vi «oi, så bra!». Men vi ble likevel sittende igjen med en regning på 20 000 kroner. Det var litt overraskende, sier Line Gundersen.

Hun og mannen fikk refundert 75 prosent av tannreguleringen til datteren.

Gundersen tenker det er mye penger som ikke alle foreldre har råd til.

– Det er altfor dyrt og bør kunne løses på en bedre måte, sier hun.

Mina Gundersen

KOSTBART: Da Mina (14) skulle få tannregulering, ble mamma Line Gundersen gledelig overrasket over at de fikk 75 prosent refusjon. Men egenandelen ble likevel høy.

Foto: PRIVAT

Mistet refusjon

Hvert år starter 20 000 barn opp med tannregulering, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Mens tannhelse er gratis opptil 18 år, er ikke tannregulering en del av tilbudet i det offentlige.

Men det er mulig å få støtte fra staten.

Refusjonsordningen er delt inn i tre kategorier: fra gruppe A for alvorlige feil i tannstilling, til gruppe C for mindre alvorlige feil.

Fra 2020 innførte dagens regjering en endring for gruppe C. Færre fikk refusjon.

Helseminister Bent Høie mente at staten ikke skulle sponse regulering av kosmetiske grunner.

Tall fra Helsedirektoratet viser at rundt 8 471 færre startet opp med kjeveortopedisk behandling i gruppe C i 2020 enn i 2019. Dette sank fra nesten 16 000 til 7 486.

Hvor mye av dette som skyldes endringen eller pandemien, er for tidlig å fastslå.

Flere faller utenfor

Kjeveortoped Nils Jørgen Selliseth er bekymret for at flere foreldre ikke har råd til tannregulering for barna.

Tannregulering for denne gruppa kan koste fra 5 000 og opptil 30 000–40 000 kroner fordelt over to-tre år, opplyser han.

– Vi ser at færre faller innenfor støtteordningen for kjeveortopedisk behandling, sier Selliseth som jobber ved Colosseum tannlege i Ålesund.

Eksempel på tannstilling i kategori c for tannregulering, ifølge kjeveortoped Nils Jørgen Selliseth.

MINDRE ALVORLIG: Ifølge kjeveortoped Nils Jørgen Selliseth er dette et eksempel på tannstilling som havner i kategori C for tannregulering. Han mener det er feil at dette defineres som kosmetisk grunner.

Foto: PRIVAT

Selliseth frykter de høye kostnadene vil føre til klasseforskjeller.

– Det er bekymringen, at du kan se på barna at foreldrene har god eller dårlig råd. De som har barn med skjeve tenner, har åpenbart ikke hatt råd til regulering. Det synes vi er uheldig, sier han.

En SSB-rapport fra 2019 viste at det er vanligere å ha tannregulering blant barn med foreldre med høyt utdannings- og inntektsnivå.

Kjeveortopeden mener det bør bli en grundig gjennomgang av systemet.

– Det er et 30 år gammelt system som på mange måter er utdatert. Vi bør lage et nytt system for hva som bør få støtte og ikke, sier Selliseth.

– Uheldig

Den norske tannlegeforening deler bekymringen for økte forskjeller, men har ikke tall som fastslår dette.

– Man kan tenke seg at for noen er dette kostbar behandling og at egenandelen er for høy. Det er uheldig, sier president i tannlegeforeningen, Camilla Hansen Steinum.

De fikk delvis endret regjeringens opprinnelige forslag om å fjerne hele gruppe c fra refusjonsordningen.

Men kravene til refusjon er strammet inn.

– Vi mener at de som har behov, dekkes opp av de gruppene som får refusjon, stort sett, sier hun.

Det er foreldre og barn som tar avgjørelsen om de ønsker behandling, påpeker Steinum.

– Det er ikke sånn at alle som skal henvises, nødvendigvis skal ha behandling, sier hun.

Kan bli gratis

På tampen av regjeringsperioden står Helse- og omsorgsdepartementet fast på at innstrammingen fra 2020 var riktig.

Maria Jahrmann Bjerke, statssekretær HOD

STÅR FAST: Helse- og omsorgsdepartementet står fast på at innstrammingen i 2020 var riktig, sier statssekretær Maria Bjerke.

Foto: Borgos Foto AS

Dette var stort sett tannbehandling begrunnet i kosmetiske årsaker, kommenterer statssekretær Maria Bjerke (H).

– Det mener vi ikke er riktig at det offentlige skal bruke penger på.

Målet var også å dempe utgiftspresset på foreldre, slik at de ikke følte seg presset til å gjennomføre unødvendig behandling.

– At det er mange kjeveortopeder som får sine inntekter av dette og har en annen mening, er vi godt kjent med, sier Bjerke.

Departementet har bedt Helsedirektoratet se på muligheten for gratis tannregulering til barn med de alvorligste tilstandene.

Arbeidet skal etter planen være klar i løpet av året.

– Det kan bidra til at familier med lave inntekter får tilgang på bedre og mer tannbehandling for de mest alvorlige tilstandene, sier Bjerke.

Pristak

Ap har gått til valg på at det offentlige gradvis dekker tannhelse på samme måte som resten av kroppen.

Nå er det opp til de som skal forhandle om ny regjering, hvor høyt tannhelse skal prioriteres, sier stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap) som ikke sitter i forhandlingene selv.

Ap har flere ganger foreslått pristak for kjeveortopeder. I dag er det fri prissetting.

Det betyr at de som egentlig skal ha støtte fra det offentlige, får dette vannet ut, påpeker Mørland.

– Mange som har barn med tannregulering og får dekket 100 eller 75 prosent, må likevel betale flere titusener. Det gjør det nesten umulig for en del å betale tannlegeregningen, sier han.