Færre elg enn på 45 år

Kjøttutbyttet fra elgjakta i Larvik er nå bare en tredel av det det var på 70-tallet. Men på slutten av 70-tallet var Vestfold også det beste elgfylket i landet.

To flotte elger i høstsola

FÆRRE ELG i VESTFOLD: Etter et oppsving på 1980-tallet er elgbestanden trolig tilbake på samme nivå som før 1970.

Foto: Roar Hansen

Barkebiller og tømmerpriser er med på å bestemme størrelsen på elgbestanden. Den oppsiktsvekkende påstanden kommer fra Kjell Huseby, tidligere viltforvalter og nå medarbeider i fagtidsskriftet Hjorteviltet. Tidsskriftet viser til en rapport fra NMBU på Ås, hvor elgbestanden på østsiden av Oslofjorden sammenliknes med bestanden på vestsiden.

I Rakkestad har elgbestanden klart seg bra, mens bestanden på vestsiden er gått kraftig tilbake. Rapporten er laget av professor Olav Hjeljord og cand. scient Trond Histø.

Barkebiller og oppsving

Ironisk nok er barkebilleinvasjonen på 80 og 90-tallet blant årsakene til den kraftige oppsvinget i elgbestanden den gangen. Barkebillene førte til stor flathogst av gran, noe som igjen ga kraftig vekst av rogn, osp og selje.

Særlig rogn var viktig for elgen. – Den gode mattilgangen førte til at dyrene ble tidligere kjønnsmodne, og fikk flere kalver, sier Huseby.

Dårligere tider

Da flathogstfeltene på nytt ble plantet med gran, og det ble brukt sprøytemidler for å holde løvtrærne nede, var det slutt på de gode tidene for elgen. Overbeitingen var et faktum, og elgstammen ble gradvis redusert.

I dag er den trolig tilbake på nivået fra før 1970. I "gullalderen", rundt 1980, ble det skutt opp til tre elger per kvadratkilometer i Larvik. I dag er tallet EN elg på samme areal.

Bedre i Østfold

I Rakkestad ble bestanden redusert mye raskere da overbeite ble konstatert. Og en kuriositet er det at elgen i Rakkestad har omstilt seg til andre vekster, – noe Larviks-elgen ikke har klart.

– Var altfor mange

– Drømme om mer elg kan man alltids gjøre, men man må realitetsorientere seg også. Det sier Staffan Klasson, utmarkssjef i Fritzøe Skoger.

Kraftig nedskyting av en altfor stor bestand var resepten til selskapet for å få en bærekraftig stamme. Ifølge Klasson har det gitt resultater: Slaktevekten på årskalver er økt fra 52 til 58 kilo. Målet er å få den over 60.

Parasitter og klimaendringer er også trusler mot elgbestanden i Vestfold.

– Elgen er et tundradyr som trives lenger nord, og utbredelsen her i Sør-Norge er egentlig helt på grensen av hva den tåler, sier Klasson.