I helgen ble det arrangerte en minnekonsert med Sølvguttene i Andebu kirke, og kirken var fullsatt med sambygdninger.
På en benk midt i kirken satt tiåringens mor Maiken Bøe.
Hun har brukt ett år på å bearbeide en sorg som for alltid vil være der. Det er første gang hun velger å si noe offentlig om sorgen.
– Viktig å kjenne at folk bryr seg
Det betydde mye for henne at kirken var fullsatt under minnekonserten.
– Det er et tegn på at mange bryr seg og tenker på henne. Samtidig er det en konsert, det er ikke en ny begravelse. Jeg synes det er viktig å kjenne at folk bryr seg.
Det var lørdag 12. september at den ti år gamle jenta døde etter å ha blitt påkjørt av en rallybil under en fartsprøve i Rally Larvik.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Ingen å smøre matpakker til
Elises mor sier at de første månedene etter datterens død var kaotiske.
– Jeg bare stod opp og gjorde det jeg skulle. Jeg tenkte ikke så mye over ting.
Hun forteller at mange spurte om hun gruet seg til bursdager og jul.
– Det har ikke vært det verste. Det verste har vært hverdagen. Det er ingen å smøre matpakker til. Når du dekker på bordet dekker du på til en for mye eller en for lite. Men vi har fått det til likevel. Kanskje vi har prøvd å gå gjennom hverdagen på nytt.
Hører datteren
Moren hører stadig datterens stemme i huset.
– Jeg hører stadig at hun synger, hun var veldig glad i sang. Vi har hørt at hun kommer inn døra, tramper i trappene, at hun roper ute. Men jeg synes det er godt, hun er der likevel.
Bøe besøker ofte graven til sin datter.
– Det er alright å ha et sted å gå til, det er det ikke alle som har. Jeg bruker graven som min plass, ikke ulykkesstedet.
Les også: