– Jeg begynte umiddelbart å le. Er dette mulig tenkte jeg. En håndskreven papirlapp som var for stor for lommeboka mi?
Slik reagerte 45 år gamle Irene Hestvik Bøen fra Bø i Telemark, da hun mottok sitt honnørkort fra NAV i posten.
Irene fikk påvist brystkreft i 2013, og oppdaget spredning av kreften i fjor høst. I juli ble Irene erklært ufør og mottok derfor sitt private honnørkort i posten som gir 50 prosent rabatt på kollektivtransport.
– Jeg ble så provosert da jeg så dette kortet. Det tar ikke hensyn til brukerne på noe som helst slags måte. Dersom jeg skal ta opp dette kortet på bussen så vil alle rundt meg se at jeg er uføretrygdet, og det bør være en privatsak!
PAPIRLAPP: Dagens design ser slik ut. Det er en håndskreven papirlapp av dårlig kvalitet.
Foto: privatLes også:
Uføres Landsorganisasjon (ULO) skriver på sine nettsider at de har mottatt flere henvendelser angående størrelse, farge, dårlig papir og mulig misbruk av kort som blir mistet. De har også fått henvendelser fra mennesker som vegrer seg for å vise frem sitt selvlysende oransje kort, da de opplever å bli stigmatisert.
Ingen utvikling på tre år
12. april 2013 sendte Sylvi Graham fra Høyre et skriftlig spørsmål om en nny design av honnørkortet til daværende arbeidsminister, Anniken Huitfeldt. Huitfeldt besvarte søknaden med at saken igjen skulle behandles høsten det samme år.
Hun bekreftet også at Arbeids- og velferdsdirektoratet har vært i dialog med samferdselsmyndighetene om å foreta en endring av dagens honnørkort i retning av et legitimasjonskort med bilde i bankformat.
Siden den gang har det ikke vært noen utvikling i saken.
– Flaut på Norges vegne
– Jeg syntes det flaut på vegne av Norge at de ikke klarer å få fart i denne prosessen, og at et kort skal være så stigmatiserende som dette er.
Irene Hestvik Bøen er opprørt over at saken forsvinner i systemet og at denne smale saken ikke kan gjøres noe med, da alle andre kort og bevis leveres i en design som ligner et bankkort eller førerkort.
Hun forklarer også at kortet er av så dårlig kvalitet at hun selv måtte laminere det, for at det skulle overleve en dag i veska.
– Dette er kanskje en bare en bagatell sett i perspektiv med sykdommen jeg har, men dette er noe som påvirker oss hver eneste dag, og derfor ønsker jeg å kjempe min kamp, forteller Bøen.
Det har ikke lykkes NRK å få en kommentar fra Samferdselsdepartementet.
