Nye tjenester åpner: – Man skulle ikke trenge å reise langt for denne hjelpen

Antall personer som ønsker kjønnsbekreftende behandling, har skutt i været de siste åtte årene. Nå planlegges det to nye behandlingssentre.

FORBILDE: Tiltross for sin unge alder har Emma Ellingsen (18) rukket å bli en sterk stemme for personer med kjønnsinkongruens. Hun mener tilbudet som åpner i Tønsberg burde være tilgjengelig flere steder.

FORBILDE: Til tross for sin unge alder har Emma Ellingsen (18) rukket å bli en sterk stemme for personer med kjønnsinkongruens. Hun mener tilbudet som åpner i Tønsberg burde være tilgjengelig flere steder.

Foto: Emma Ellingsen / Privat

Rikshospitalet i Oslo er det eneste sykehuset som tilbyr hjelp- og behandlingstilbud for personer som trenger kjønnsbekreftende hjelp.

Men i oktober åpner dørene til det første regionale behandlingssenteret ved Sykehuset i Vestfold.

Etter en gjennomgang av årsrapportene til den nasjonale behandlingstjenesten for kjønninkongruens (NBTK), har Rikshospitalet opplevd en markant økning de seneste åtte årene.

Dette har ført til månedslange ventelister hos den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens. Det får NRK bekreftet av overlege Anne Wæhre.

– For barn og unge kan det ta flere måneder før de kommer inn til den første samtalen, sier Wæhre.

I 2019 økte tallet på konsultasjoner med over 800 sammenlignet med 2018.

Sterkt behov

Ønske om et mer tilgjengelig tilbud har vært oppe gjentatte ganger i den offentlige debatten.

Emma Ellingsen (18) fra Nøtterøy ble født Tobias. Hun sto frem som jente for familie og venner allerede i ung alder. Etter hun var med i TV2-serien «Født i feil kropp» i 2014, har hun blitt et forbilde for mange.

Emma Ellingsen (18) jobber i dag som modell og er en suksessfull influencer på YouTube.

Emma Ellingsen ble myndig september i 2019. Hun venter fremdeles på å ta kjønnskorrigerende operasjon. Slike inngrep har ventelister opptil to år, bekrefter overlege ved NBTK Anna Wæhre.

Foto: Emma Ellingsen / Privat

– Jeg syns det er kjempebra med en ny tjeneste her i Vestfold. Jeg syns dette er noe som burde være overalt. Man skulle ikke trenge å reise langt for å få denne hjelpen, sier 18-åringen.

Kortere reisevei

I juni la Helsedirektoratet frem en sterk anbefaling om at denne pasientgruppen bør få tilgang til faglig hjelp i sin egen region.

Irmeli Øistad, fagsjef ved klinikk for psykisk helse- og avhengighet ved Sykehuset i Vestfold, viser til en lang prosess i samarbeid med helsemyndighetene.

Irmeli Øistad, fagsjef ved klinikk for psykisk helse- og avhengighet har sittet i det regionale fagrådet for opprettelsen av behandlingstjenesten i Vestfold.

Irmeli Øistad, fagsjef ved klinikk for psykisk helse- og avhengighet, har sittet i det regionale fagrådet for opprettelsen av behandlingstjenesten i Vestfold.

Foto: Martin Lundsvoll

– Vi har sett at behovet har økt. Dette gjelder spesielt unge, som har søkt seg til den nasjonale behandlingstjenesten i Oslo, sier Øistad.

Ifølge Wæhre gjelder dette spesielt biologiske jenter i tenårene.

Mangel på helsehjelp

Kun de siste to årene har det vært oppimot 4.000 pasienter inne til utredning og varierende konsultasjoner på Rikshospitalet, ifølge tall fra NBTK.

Prosjektet med å utbedre pasientrettighetene til personer med behov for kjønnsbekreftende tiltak, begynte i 2015.

– Det har vært et gap her og det har vært et behov for økt helsehjelp. Samtidig som det har vært et behov for økt kompetanse i regionene, sier Øistad.

Helse Sør-Øst er den første regionen som starter opp en regional tjeneste.

– Vi har et stort ønske om at de andre regionene skal følge etter, sier overlege Anne Wæhre ved NBTK.

Akershus universitetssykehuset i Lørenskog skal også få et liknende tilbud.

Overlege ved NBTK for barn og unge, Anne Wæhre, mener en regionalisering av tilbudet vil bli utrolig verdifullt.

Overlege ved NBTK for barn og unge, Anne Wæhre, mener en regionalisering av tilbudet vil bli utrolig verdifullt.

Foto: NBTK

Tilbudet

Det regionale hjelpetilbudet vil bistå NBTK i prosessen før, under og etter eventuelle kjønnsbekreftende tiltak.

Tjenesten vil tilby hjelpemidler med mål om å bli fortrolig i egen kropp. Det kan være brystproteser, parykk eller penisproteser og stemmetrening.

De vil også stå parat med spisskompetanse innenfor rådgiving. Dette inkluderer sexologer, psykologer og sykepleiere.

– Kunnskapen kommer nærmere de som treffer disse personene oftere. Når det gjelder barn og unge, kan de følges opp lokalt der de bor, sier overlege Anne Wæhre.

Samtidig er det et ønske om at det vil bidra til økt kompetanse, kurs og veiledning ut i kommunene.

Men ifølge de nasjonale retningslinjene bestemt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), vil alle hormonelle- og kirurgiske inngrep fremdeles bli gjennomført på Rikshospitalet.

– Slik spesialbehandling skal skje hvor det er høyest kompetanse, sier fagsjef Øistad.