Hopp til innhold

Dyr og dårlig SFO-mat

Barn får servert for lite grønnsaker frukt og proteiner på SFO. Statens retningslinjer for ernæring blir ikke fulgt.

SFO-kjøkken i Sande

Renate Linhovd har ryddet opp i en del SFO-mat i Sande.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Sande kommune i Vestfold mener de har nøkkelen til å rydde opp på kjøkkenet til skolefritidsordningen.

Lærere i Sande kommune hevder at skoler, med enkle grep, kan gjøre SFO-maten ferskere, sunnere, og billigere. Renate Linhovd, som er kokk og lærer og har hatt jobben som en slags ”Hellstrøm rydder opp i SFO maten”.

– Jeg har undret meg på hvorfor store institusjoner som skoler, SFO og barnehager ikke følger statens råd for ernæring, sier hun.

Hun mener at mange ansatte i SFO mangler kunnskap om ernæring og at de har for liten erfaring i hvordan god mat kan lages rimelig.

Elever hjelper til med SFO-maten

Elever hjelper til med SFO-maten.

Mye tilfeldig valg av mat

– Mitt inntrykk er at de skolene som serverer mat, serverer veldig tilfeldig, sier hun. Det blir brukt for lite frukt og grønnsaker og for lite grove kornprodukter og det blir brukt for lite av det som står i statens egne retningslinjer.

Med hjelp fra en matansvarlig i 30 % stilling, gammelt husøkonimisk folkevett, engasjement fra elevene og lokale krefter får barna på Galleberg skole i Sande hjemmebakt brød og varm mat laget fra bunn av, hver dag. Praktisk alt er økologisk.

– Når barna blir tilbudt hjemmebakt brød så spiser de mindre og blir mer mett. Dermed blir det brukt mindre penger på pålegg fordi elevene spiste færre brødskiver.

Vi tar vare på restene av brødet til dagen etter. Brød kjøpt i butikk blir ofte veldig tørt dagen etter, sier Renate Linhovd.

Prisen er 30 kroner mindre i måneden enn på Barkåker skole i Tønsberg kommune. Der får elevene mat hver dag og tilbudet er trolig over gjennomsnittet for SFO mat Norge.

(Tekst fortsetter under bildet)

Renate Linhovd

– Jeg har undret meg på hvorfor store institusjoner som skoler, SFO og barnehager ikke følger statens råd for ernæring, sier Renate Linhovd.

Foto: Helena Rønning / NRK

Vanlig mat med vanlig pålegg

Barna på Barkåker skole tygger vanlig norsk kneip med margarin, servelat og ost. Det er bedre en mye annet mener, Linhovd.

Det behøver ikke være noe dårlig valg å servere vanlig pålegg, men vi vet ikke hva kjøpebrødet inneholder. Men det tar ikke lang til å bake brød selv.

I Norge er det opp til hver enkelt skole eller kommune å bestemme om barna skal få mat eller om de skal ha med seg enda en matpakke. Dersom er det serveres mat på SFO, så er opp til de som jobber der å bestemme hva som står på bordet.

– På Barkåker skole får elevene havregrøt og gryn og salat én dag i uken og én dag er det varm mat. Elevene får alt fra grove rundstykker til pizza, tomatsuppe kokt på vanlig ”suppepose” eller for eksempel pølsebrød med fiskepinner, det er noe av det beste barna vet og da er det hurra, sier Sylvi Strømseth å SFO på Barkåker.

Stine Karlsen

Stine Karlsen hjelper til med å sette inn frukt på SFO i Sande.

Foto: John-André Samuelsen / NRK