Bruken av sosiale medier i Norge fortsetter å øke, og er blitt en kilde til både nyheter og underholdning. På godt og vondt. Datatilsynet ser flere eksempler på at mennesker som blir hengt ut i sosiale medier.
– Et typisk eksempel er bilder med teksten, «vær oppmerksom på dette mennesket som lusker rundt i nabolaget. Han er sikkert kriminell».
Det sier Ove Skåra, som er kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet. Han mener det største problemet er de som videreformidler slik informasjon.
– De kjenner ikke sannheten i dette. Det er forkastelig både juridisk og moralsk, sier Skåra.
- Les også:
Identifikasjon og sympati
– Jeg tror det har å gjøre med at det er historier som rører folk, noen man identifiserer eller har sympati med. Så kaster man seg på, og tar for god fisk det som legges ut.
Det sier advokat Jon Wessel- Aas, som jobber med saker om ytringsfrihet og personvern. Wessel-Aas tror ikke folk er klar over konsekvensene.
– Dersom det viser seg at man har hengt ut noen for noe man ikke har gjort, går ikke det bare utover personen som har blitt utsatt for dette. Det er faktisk ulovlig, sier han.
- Les også:
Å dele videre fritar deg ikke for ansvar
Wessel- Aas sier videre at du kan bli holdt strafferettslig ansvarlig for de sakene de deler, selv om du ikke var den første som publiserte det.
– Hvis du deler feilaktig informasjon om et annet menneske, kan du risikere å bli erstatningsansvarlig, eller i verste fall bli holdt strafferettslig ansvarlig.
Politiinspektør i Vestfold, Ole Bjørn Sakrisvold, mener tendensen er skremmende.
– Jeg synes det er stakkarslig å sitte og slenge dritt om mennesker man ikke kjenner bakgrunnen til.
Sakrisvold har lite til overs for at folk driver med det han kaller egenjustis på sosiale medier.
– I Norge er man ikke er skyldig før man har fått en dom. Det er ikke sikkert det er noe sannhet i beskyldningene. Hvorfor skal man da dele de?
- Les også:
- Les også: