Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har blitt kontaktet av flere personer som har fått mistenkelige telefoner og tekstmeldinger som ser ut som om de er sendt fra dem.
– I tekstmeldingene blir de bedt om å trykke på en lenke, sier Morten Harangen, presseansvarlig DSB.
Harangen advarer folk mot å trykke på lenker i SMS-ene, eller ringe tilbake på nummeret.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har blitt kontaktet av flere personer som har fått mistenkelige telefoner og tekstmeldinger som ser ut som om de er sendt fra dem.Intervju med Morten Harangen, presseansvarlig i DSB.
Flere rammet av dataangrep
Onsdag ble det kjent at det pågår et hackerangrep mot Norge. Flere store offentlige nettsider ble rammet etter det som trolig er et dataangrep fra en russisk hackergruppe.
– Angrepene er rettet mot en rekke store norske virksomheter som tilbyr viktige tjenester til befolkningen, sier direktør Sofie Nystrøm i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet i en pressemelding.
DSB er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. De skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet og drifter blant annet nødnettet i Norge.
Det er uklart om DSB er rammet av hackergruppen.
– Det er ikke unaturlig å tenke det, men det er for tidlig å konkludere, sier Harangen.
DSB har varslet Nasjonal Sikkerhetsmyndighet om saken. Det er også varslet internt og eksternt, men alle systemer skal fungere som normalt.
– Det er ingen som har trengt seg inn i våre systemer. Her går arbeidet som normalt, sier Harangen.
ANSVAR FOR SIKKERHET OG BEREDSKAP: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
Foto: Philip Hofgaard / NRKSendte ut advarsel
Denne meldingen gikk i dag ut i alle kanaler, internt og eksternt fra DSB:
IKKE trykk på lenken, om du får en sms som tilsynelatende kommer fra DSB!
Vi har fått tilbakemeldinger fra publikum at de har fått oppringninger fra telefonnummer 3331 0660 og tekstmeldinger med en lenke.
Verken oppringningen eller sms'en kommer fra DSB. Alle bes slette meldingen og IKKE trykke på lenken.
Spiller på tillit, frykt eller følelser
– Det er for tidlig å si om dette kan knyttes til dagens angrep. Det blir i tilfelle rene spekulasjoner, sier Karoline Hultman Tømte til NRK.
Hun er faglig leder i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).
Karoline Hultman Tømte, faglig leder i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).
Foto: NorsisHun har ikke sett eksempler på meldingene som er sendt ut i dag, men advarer på generelt grunnlag mot å gi fra seg informasjon via lenker du får tilsendt på denne måten.
– Dette er jo som regel fra noen som ønsker at du skal klikke deg videre inn på et nettsted for å lure fra deg informasjon, sier hun.
Enten for å få deg til logge inn et sted, eller at du skal legge inn personinformasjon, kortdetaljer eller informasjon om bankkontoen din, eller i noen tilfeller for å få deg til å laste ned skadevare som Flubot.
– Begge deler er jo uheldig, men det krever som regel en aktiv handling i tillegg, før du er ordentlig ille ute. At du har klikket på lenken i seg selv er som regel ikke forbundet med risiko, sier hun.
De vanligste kriteriene svindlerne benytter seg av, er ifølge Tømte tillit, frykt eller fristelser.
– DSB er jo et eksempel på noe mange har tillit til. Det samme gjelder bank og andre tjenester som tradisjonelt blir ansett som trygge, sier hun.
– Frykt kan handle om å true med ulike former for konsekvenser, mens fristelser dreier seg om at du skal få noe. Da er det forståelig at noen lar seg lure.
