«Isabells» eksmann dømt til å gå med fotlenke: – Nå kan han ikke drepe meg på tre år

– At den andre parten dømmes til omvendt voldsalarm kan forandre livet til mange kvinner. Det vil i hvert fall forandre mitt liv, sier «Isabell».

I april dømte Nedre Telemark tingrett Isabells eksmann til å gå med fotlenke i tre år, som den første i Telemark.

Dommen er uvanlig. Bare 16 personer har blitt idømt omvendt voldsalarm i Norge siden ordningen ble innført i 2013, ifølge politidirektoratet.

– Det kommer til å bety en enorm forskjell for min hverdag og livskvaliteten min fremover, sier Isabell om dommen.

Brøt besøksforbudet flere ganger

Grunnlaget for avgjørelsen om fotlenke var ni brudd på besøksforbudet han hadde fått mot Isabell. Bakteppet var årevis med svært grov vold.

I praksis betyr dommen at han de neste tre årene må gå med en elektronisk fotlenke.

Dersom han beveger seg innenfor en radius på rundt en halvtimes kjøretur fra Isabells hjem, går alarmen hos politiet.

Da rekker politiet frem til ham, før han rekker fram til henne.

Tror omvendt voldsalarm er ukjent for mange

Statssekretær i justis- og beredeskapsdepartmentet, Thor Kleppen Sættem, sier de nå jobber for å øke bruken av omvendt voldsalarm, blant annet i samarbeid med Riksadvokaten.

Departementet ser også på muligheten for at omvendt voldsalarm kan ilegges av politiet på samme måte som de nå ilegger besøksforbud, altså før det har vært rettssak og dom.

Positive resultater

Resultatet i sakene der det har blitt gjennomført bruk av fotlenke, er så langt positive.

Follo politidistrikt er et av områdene hvor straffetiltaket har blitt tatt i bruk flest ganger.

– Ingen av personene i distriktet som har blitt dømt til å bruke omvendt voldsalarm, har brutt reglene for hvor de har lov å oppholde seg. I hvert fall ikke som jeg kjenner til, sier familievoldskoordinator i politiet, Hans Christian Dragvoll.

Han legger til at de dømte heller ikke har oppsøkt de utsatte i etterkant av soninga.

Må flytte

Når Isabells eksmann slipper ut av fengsel, er det han som må flytte til en annen by.

Isabell og datteren kan bli boende på hjemstedet sitt, istedenfor å måtte flykte og bo på hemmelig adresse. Hun ser frem til friheten hun får de neste åra, selv om traumene alltid er med henne.

– Jeg ser frem til å slippe og se meg over skuldra hele tida. Uansett hvor jeg har gått, eller hva jeg har gjort, har kroppen vært i en ekstrem vaktmodus. I tre år får jeg nå fred fra frykten om at han plutselig står foran meg.

Orker ikke tenke lenger fram

Hva som vil skje etter at de tre årene er over, vil Isabell helst ikke tenke på.

– Jeg gruer meg noe helt sinnssykt til de tre åra er over, for da tenker jeg at han kommer og tar meg. Likevel vet jeg at jeg ikke kan tenke sånn.

– Jeg håper at den lenka gjør noe med ham. Det har jo vært prøvd andre tiltak som ikke har fungert. Men jeg tenker at en såpass alvorlig endring i livet hans, kan gjøre at det ikke er verdt å oppsøke meg igjen.

Eksmannen har anket avgjørelsen om omvendt voldsalarm.