Hopp til innhold

Disse ingrediensene kan du plukke selv

Nå er det mye som spirer og gror i naturen. Her får du vite mer om noen av vekstene som kan bli til god mat.

Brennesle

BRENNESLE: Bør plukkes med hansker og oppbevares i pose.

Foto: Elias Håvarstein / NRK

Våren har koblet grepet. Planter og trær blomstrer, og omgivelsene blir grønnere for hver dag som går.

Det betyr flere og bedre muligheter til å skaffe seg egne matingredienser ute i naturen.

Å komme i gang er ganske enkelt, sier fagrådgiver Rebecca Biong i Naturvernforbundet.

– Finn ut hvilke arter du har plukket, eller har lyst til å plukke. Du må ikke spise noe hvis du ikke vet hva det er.

Nå skal du få vite litt mer om noen av vekstene det er mulig å plukke, tilberede og servere.

Rebecca Biong

I verneområder kan det være strengere regler for hva som kan plukkes. Skaff deg kunnskap om området du er i, anbefaler Rebecca Biong.

Foto: Naturvernforbundet /

Les også Vi er så glade i ramsløk at vi er i ferd med å ete han opp

Ramsløk

Brennesle

Brennesle
Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Mange forbinder planten med svie og kløe, men den kan også brukes til å lage god mat.

Biong sier at brennesle har mange av de samme egenskapene som spinat, og at man ikke trenger å være redd for å plukke så mye at man skader arten.

Unge skudd brenner ikke, men for å være helt sikker på å unngå ubehag, kan det være greit å ta noen forholdsregler.

– Det letteste er kanskje å ha på seg hansker og ta med saks og pose, så slipper man å tenke på det.

Geitrams

Geitrams
Foto: Svein Olav Rønning

Planten med de rosa blomstene kan bli inntil to meter høy. Den er vanlig over hele landet, ifølge Store norske leksikon.

Geitrams kan brukes rå i salater, eller kokes på samme måte som en grønnsak.

Unge blader og skudd kan spises og brukes i te.

Granskudd

Unge granskudd
Foto: Tone Rieber-Mohn / NRK

Mange bruker gran som juletre i desember. På denne tiden av året er det mulig å bruke skudd til å lage saft, sirup og dressinger.

De lysegrønne skuddene, som sitter ytterst på greinene, plukkes før de spirer.

Løkurt

Løkurten er ikke blant de mest kjente artene, men finnes mange steder i Norge. Den trives aller best der det er litt fuktig, forteller Biong.

– Hvis man gnir bladene, lukter det veldig tydelig løk. Hvis du lurer på om du har funnet den, er det et veldig greit kjennetegn.

Biong forteller at det er trygt å spise hele planten, men at det er bladene som smaker best. Hun anbefaler å plukke løkurten tidlig i sesongen fordi den blir bitrere etter hvert.

Mjødurt

Mjødurt
Foto: Sten Porse/Wikimedia Commons

Mjødurten blomstrer fra juni til september.

Den finnes i hele landet og har fått navnet sitt fordi den har blitt brukt som krydder i mjød, øl, vin og brennevin, ifølge Store norske leksikon.

Mjødurten inneholder mye C-vitamin. Smaken kan minne om honning, sitrus, mandel og vanilje.

Skvallerkål

Skvallerkål
Foto: Per Marstad

Skvallerkål er svært utbredt og sprer seg raskt. Den liker seg i skyggefulle kratt, grøfter, skogbryn, hager, parker og strandvoller.

Kålen kan blant annet brukes i suppe og pesto.

Strutseving

Når disse er små og sammenrullede kan de brukes på samme måte som asparges. Det er viktig at de ikke forveksles med andre bregnearter, sier Biong.

– Stilken har en U-form, på samme måte som stangselleri. Den er også helt glatt, uten hår eller brune prikker.

Strutseving er lett å plukke, men av hensyn til arten bør man forsyne seg med måte, forteller Biong.

– Det er veldig viktig at man ikke plukker mer enn rundt en tredjedel av plantene man finner.

Les også Pynt maten med sommerens blomster

Salat med lam, ertekrem og fioler

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark

Nødetatene jobber på stedet der en person ble funnet livløs i vannet ved Kulltangen i Porsgrunn.

Mann bekreftet omkommet etter redningsaksjon

bier og honning på brett fra bikube i Skien

Kan bli lite honning i sommer