Hopp til innhold

Boligtallene for 2022: Svakeste år siden finanskrisen

Salget har vært fallende i hele 2022, og for første gang siden finanskrisen ble det solgt færre enn 20 000 boenheter.

Flere boligblokker er synlige fra hovedscenen.

Det bygges for få boliger i Norge. Dette er konklusjonen i boligstatistikken for 2022. (arkivbilde)

Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN/ARKIV / NRK

Tirsdag presenterte Boligprodusentenes Forening boligstatistikken for 2022, som viser tall for salg og igangsetting av nye boliger i Norge i løpet av fjoråret.

– Hovedinntrykket er at det er det svakeste året siden finanskrisen, sier Lars Jacob Hiim, administrerende direktør i Boligprodusentene, i en pressemelding tirsdag.

I løpet av 2022 ble det solgt mindre enn 20.000 nye boliger i Norge.

Stor nedgang

– Mange prosjekter er lagt på is eller kansellert, og vi ser dessverre oppsigelser og permitteringer i bransjer, sier han.

Lars Jacob Hiim

Lars Jacob Hiim, administrerende direktør i Boligprodusentene.

Foto: Emily Louisa Millan Eide / NRK

Igangsettingen i første halvår var på samme nivå som i 2021, men falt i andre halvår.

Nedgangen var stor for leiligheter i slutten av året.

– Boligåret har vært preget av stor usikkerhet. Mange negative faktorer har påvirket markedet samtidig; økte byggekostnader, høyere rente, inflasjon, redusert kjøpekraft, energipriser, krig i Ukraina og ettervirkning av koronapandemien, sier Hiim.

I tillegg har langdryge plan- og byggesaksprosesser i kommunene økt byggekostnadene og bremset mange prosjekter.

Han er bekymret for boligforsyningen i hele landet.

– En spesiell utfordring ser vi for Oslo og Akershus, hvor det ble solgt 3 077 færre boenheter i 2022 enn i 2021. Dette er en nedgang på hele 35 prosent.

Det historisk svake salget i 2022 gjør at tiden fremover blir krevende, sier Hiim.

– Bedriftene må kutte kostnader og tilpasse seg et strammere marked.

Mener Husbanken må brukes aktivt

Dette mener Boligprodusentenes Forening må til for å sikre nødvendig boligforsyning:

  • Norges Bank ikke setter opp renten. Allerede gjennomførte rentehevinger må få tid til å virke. Nye rentehevinger vil ramme boligbyggingen og gi lavere produksjon og sysselsetting i hele landet.
  • I plan- og byggesaker må kommunene forenkle saksbehandlingen, fatte vedtak raskere og ikke stille fordyrende krav som øker byggekostnadene for nye boligprosjekter.
  • Husbanken må brukes aktivt for å sikre nok boligbygging. Utlånsrammene må økes, og ordningene må være treffsikre.

– Skynder seg mer langsomt

Et av flere områder som har merket utviklingen er Grenlands-kommunene.

Det bekrefter Morten Borge, daglig leder i Porsgrunn, Bamble og Borgestad boligbyggelag (PBBL).

Morten Borge, PBBL

Morten Borge, daglig leder i Porsgrunn, Bamble og Borgestad boligbyggelag (PBBL).

Foto: Håkon Lie / NRK

For selv om året startet bra, gikk det gradvis nedover.

– Vi hadde en nedgang totalt sett på ca tjue prosent i antall nye boliger som vi solgte, forklarer han.

Den største nedgangen opplevde de mot slutten av året.

Ingen prosjekter blir doppet helt, men talene påvirker når de blir gjennomført, sier Borge.

– Vi legger ingenting på is, men setter noe på vent. Så har vi nok også skyntet oss litt langsomt i noen prosjekter, sier han.

Hyttesalget halvert

Under koronapandemien opplevde Norge et historisk høyt salg av nye hytter.

Hytter i Holtardalen i Rauland

Salget av hytter er mer enn halvert, og ligger nå under nivået før pandemien.

Foto: Ragnar Lurås / NRK

Salget er mer enn halvert, og ligger nå under nivået før pandemien.

– Det er fortsatt bygging av hytter, men ordrereservene tømmes på grunn av lavt salg. Hytteprodusentene nedbemanner, og dette får ringvirkninger i andre distriktsnæringer, sier Hiim.

Les også: Færre vil ha hytte – her er salget halvert på et år

Luftfoto av hyttefelt på toppen av Holtardalen på Rauland i Vinje kommune.
Luftfoto av hyttefelt på toppen av Holtardalen på Rauland i Vinje kommune.