Lag snacks av løvetann og annet ugress

Anne Kristine Sannes Gundersen på Auen urtegård i Siljan tror det vil bli stadig vanligere å klare seg med det som fins i hagen framfor å kjøpe det i butikken.

– Det må kanskje et uår til for at vi skal spise ugress, kanskje korona, men vi er heldige i Norge som har såpass mye fuktighet og grønt, sier Sannes Gundersen.

På Århus andelsgård i Skien står rad på rad med sådde grønnsaker og medlemmene deltar jevnlig på lukedugnader.

– Vi vil ikke ha ugress i grønnsakåkeren, men forteller gjerne om bruken av dem, sier daglig leder Tove Hoppestad.

Test kunnskapene dine om ugress i en quiz nederst i artikkelen.

1. Skvallerkål

Fram til den blomstrer kan skvallerkål brukes til suppe, i stuinger og wok, som pesto eller i salat.

– Den er like god som spinat eller brokkoli, sier Anne Kristine Sannes Gundersen.

Planta kan også legges rundt rosene som gjødsel.

– Jeg synes blomstene smaker ganske godt, men en må være litt utprøvende, sier Tove Hoppestad.

2. Løvetann

Blomsten kan brukes til te eller vin, rota kan vaskes, tørkes og kuttes i skiver og brukes som kaffesurrogat eller medisinsk te. Bladene kan erstatte rucola i salat.

Lag spagetti ved å koke stilker i 5–10 minutter, krydre og olje. Løvetann kan være en erstatning for dem som ikke tåler spagetti av hvetemel.

– Knoppene er nydelige når de er helt grønne. De kan fryses, eller freses i panna med hvitløk og være tilbehør til middag, eller som snacks, sier Gundersen.

Setter du noe mørkt over, blir løvetanna mildere i smaken.

– Det er mye jobb, men samler du de hvite flyverne når løvetanna frør seg, blir det en god smak når du steker dem i panna, sier Hoppestad.

3. Meldestokk

Meldestokken kom som en matplante på 1100-tallet og kan fryses, brukes til stuinger og som spinat.

Smaken er frisk og syrlig.

– Ferske blader smaker best, og jeg spiser den i salater, sier Gundersen.

– Før den blomstrer, er den en fantastisk grønnsak – bedre enn spinat, sier Hoppestad.

4. Groblad

Når uhellet er ute, og legen er langt unna, er det bare å leite etter et groblad som plaster på såret.

Rens såret, hvis du kan, før du ruller grobladet mellom fingrene så safta kommer fram, og legg det så rundt.

– Det er en sårhelende plante. Grobladet har en evne til å trekke ut betennelse, sier Anne Kristine Sannes Gundersen.

De kan også forvelles og brukes som kålblader i ruletter, eller i stedet for tang i sushi.

5. Ryllik

Skygg ikke banen selv om den dufter sterkt, for i små mengder er den fin som krydder til mat eller til dram.

Rylliken skal være betennelseshemmende, og virke sammentrekkende både utvortes og innvortes.

– Den trekker sammen huden og gjør den fastere og finere. Lag te og avkjøl og vask ansikt og kropp, eller ha det i badevannet, sier Gundersen.

– Kvinner med mensproblemer, eller under og etter fødsler, kan ta ryllik som te.

6. Vassarve

Har du dette ugresset i bedet, er det et tydelig tegn på at du har god og kalkrik jord.

Vassarve er frisk og god i salat.

– Den gjør salaten litt fluffy, så jeg ville hatt den som garnityr på toppen, råder Gundersen.

– Den må være nyhøsta og sprø, og er best rå, sier Tove Hoppestad.

7. Brennesle

– Brennesle er en av de sunneste plantene vi har og inneholder vitaminer, mineraler og sporstoffer i samme mengde som kroppen vår trenger, sier Anne Kristine Sannes Gundersen.

Lag suppe på de første skuddene om våren, og legg den i vann og lag gjødselvann utpå sommeren. Etter 14 dager tynnes den ut med 1 liter brenneslevann til 10 liter vann, men vent til kvelden så ikke sola «brenner» plantene.

Brennesle kan også legges oppå roser som næring, eller brukes til luseuttrekk som skal stå i tre dager.

– Brennesle er også spennende å bruke som fiber til å spinne av. En kan gjøre som med lin og brekke det til fine fibre. En kan også farge tøy og garn, sier Tove Hoppestad.