– Nå går det helt rundt for meg, sier «Ole» som ligger i sykesenga. Rundt står et team med sykepleiere som skal redde ham.
Realistisk trening på alvorlige skader
Pasienten som ligger i sykesenga er en øvingsdukke til en halv million kroner, og han dør hvis han ikke får øyeblikkelig hjelp i tide. Dokka styres av instruktøren via en håndholdt fjernkontroll, og instruktøren kan bestemme hvilken akuttbehandling pasienten må ha.
56 år gamle «Ole» har fått hjertestans, og teamet rundt skal øve på å redde ham. Nå skal de se om teorien de har lært fungerer i praksis.
Seniorrådgiver for kirurgisk klinikk, Stig Frydenlund, er ansatt til å drive med simulering. Her gjør han klar dokka til at 14 sykepleiere skal øve på avansert hjerte- og lungeredning. Dokka har en verdi på en halv million kroner.
Foto: Marie Roksund / NRKVil at flere skal få samme trening
Kristin Hauss er seksjonsoverlege på akutt- og intensivavdelingen på Sykehuset Telemark. Hun mener at det å trene sammen på virkelige situasjoner gjør at de ansatte blir bedre når det virkelig gjelder, og at det øker pasientsikkerheten.
Målet er at flere ansatte skal øve oftere på avansert livredning. For å få til dette, er akuttavdelingen avhengig av støtte fra ledelsen ved sykehuset. I Tønsberg er det opprettet et helt senter for simulering.
– Vi har en visjon om å en dag få et lignende senter, sier Hauss.
LES OGSÅ:
Hauss forteller at de nå skal jobbe opp mot sykehusledelsen for å få til dette videre. Det er Emil Skjelbred svært positiv til. Sammen med Stig Frydenlund jobber Skjelbred fast med simulering. Begge håper at ledelsen ved sykehuset vil satse på treningen slik at flere ansatte kan få tilbudet.
– Vi ønsker at tilbudet skal utvides, men da må vi ha noen til å drifte det, sier Skjelbred.
Får øve på en reell situasjon
Etter dagens øvelse har dokka «Ole» overlevd flere tilfeller av hjertestans, og sykepleier Terje Waldenstrøm er fornøyd med treningen. Han synes dokka og øvelsene er svært realistisk.
– Jeg skulle gjerne hatt dette kurset flere ganger i året, sier han.
