Horten kommune er i ferd med å legge om kostholdet i barnehager og SFO'er.
Leder Linda Jakobsen har sammen med ansatte og ernæringsfysiolog Pia Harritz Torchio utarbeidet de nye retningslinjene. En egen inspirasjonsbrosjyre om matpakker er nå på vei ut til alle foreldre.
– Vi skal ikke revolusjonere, men normalisere matinntaket, sier Linda med et smil.
Hva mener du? Kom med din mening nederst i artikkelen.
Anbefaler ikke sjokoladepålegg
– Brunost og prim inneholder så mye sukker og vi vet i dag at barn sitter mer stille og spiser mer kaloritett mat. Derfor vil vi ikke servere brunost på kommunens arenaer, fortsetter hun.
– Det smaker godt med brunost, men det inneholder ingenting som barnekroppen kan nyttegjøre seg av. Sjokoladepålegg smaker også godt, men vi anbefaler ikke det det heller.
Les også:
Skaper reaksjoner hos de voksne
NRK gikk ut for å finne ut hva folk tenker om at barn ikke lenger får spise brunost hver dag. Og reaksjonene lar ikke vente på seg.
– Det er tragisk, sier den første damen vi møter. Jeg er så glad i brunost selv.
– Det synes jeg som nordmann er rart, sier den andre. Er vi så mange forskjellige her i landet nå at vi ikke kan servere norsk brunost lenger.
– Nei, sier vi. Det er fordi det er for mye sukker i den.
– Å, er det det nå, sier damen og rister på hodet.
Linda Jakobsen har forståelse for at mat, ernæring har med følelser å gjøre. Men hun sier at små barn har ikke det samme forholdet til brunost som vi voksne har. Derfor synes hun at det er unødvendig av voksne å overføre eldre generasjoners forhold til brunost til barna.
– Vi vet at én av fem barn i tiårsalderen sliter med overvekt. Selv om en brunostskive i ny og ne ikke betyr så mye, så kan det ha mye å si i det lange løp.
Brunosten er bare en del av helheten
I de nye retningslinjene står det også at svært salt kjøttpålegg bør byttes til renere kjøttprodukter. At brødet og knekkebrødet bør være av det groveste slaget. De jobber med kommunens felleskjøkken om å få til sunnere varme måltider flere ganger i uka. I tillegg skal det servers mer fisk og grønnsaker.
Fysisk aktivitet har fått en stor plass i det forebyggende arbeidet og i mars skal en delegasjon til foregangsskolen Trudvang skole i Sogn og Fjordane for å lære av hva de har fått til.
Barna reagerer ikke på det
På SFO på Nordskogen skole er barna i ferd med å nyte medbrakt. I dag er det vinterferie så de har med sin egen mat. Tyra har leverpostei og eple. Patrik har mandarin, agurk og skive med skinke. De savner ikke brunosten, men Tyra savner majonesen.
Leder for SFO, Morten Kjær, forteller at personalet diskuterte en stund om de skulle kutte ut brunosten.
– Vi tenkte først at spiller det noen trille om de får en skive her. Men så sa en av oss at siden barna spiser ett mellommåltid her, så kan vel vi være dem som serverer det sunne måltidet. Da kan det hende vi hjelper den som trenger det.
Her viser Tyra Olea Langbråten, Patrik Waldoch Monina Pettersen og Aleksandra Madzelweska fram hva de har med seg i matpakka.
Forebygging er det eneste rette
Linda Jakobsen er stolt av arbeidet de har fått til på kort tid og med minimalt med midler.
- Vi vet at vi mange barn sliter med overvekt, og med overvekt kommer sykdommer som diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdommer. I tillegg vet vi at barn som er overvektige ofte har psykiske vansker. Forebygging er det den enkleste og billigeste måten å redde barn på. Da er det ikke vanskelig for oss som kommune eller for foreldre å velge sunt. Det innebærer mindre brunost.
– Foreldre må gjerne gi barna brunost hjemme, men da er det fint at de ikke får det i barnehage og skole også.
