5 av 10 alarmer gjaldt ikke brann

Brann- og redningsvesenet har hatt drøye 40 000 oppdrag rundt om i Norge i løpet av første halvår i år.

54 prosent av utrykningene var enten såkalte unødige eller falske alarmer eller meldinger. Cirka 12 prosent var branner og fem prosent var brannhindrende tiltak.

Det viser tall fra BRIS, som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) presenterte onsdag formiddag.

– Et høyt tall

Vestfold interkommunale brannvesen (VIB) melder om 535 unødige utrykninger i sine seks kommuner i samme periode.

– Det er et høyt tall. Vi har i overkant av 600 anlegg tilknyttet 110 med direktealarm i vårt område. Det betyr at det er nesten en unødig alarm fra hvert anlegg i gjennomsnitt i halvåret, sier brannsjef Per Olav Pettersen til NRK.

De mener likevel at det er bedre med en utrykning for mye enn en for lite.

– Men vi ser også at noen av disse utrykningene skyldes mangelfulle rutiner og opplæring hos dem som har anleggene. Vi jobber mot disse for å få opp kunnskapen, slik at anleggene blir brukt mer riktig, sier brannsjefen.

VIB har hatt totalt 1 585 oppdrag, men alle disse har ikke nødvendigvis resultert i utrykninger. Det kan være snakk om oppringninger håndtert av 110-sentralen der og da.

• Les også: Flere automatiske brannalarmer
• Les også: – Å utløse en falsk brannalarm kan få store konsekvenser

Flest branner om kvelden

I løpet av de seks første månedene i 2016 har det vært 1 263 boligbranner her til lands. Da er også brannhindrende tiltak på komfyr, ofte tørrkoking, inkludert. Med 306 boligbranner, toppet januarmåned listen over måneder med flest branner.

Statistikken viser at bygningsbranner skjer hele døgnet, men at det er flest mellom klokken 16.00 og 20.00, og færrest mellom klokken 05.00 og 08.00 om morgenen.

Det er imidlertid ikke branner som fører til flest utrykninger for brannvesenet. Etter unødige alarmer, er det helseoppdrag og trafikkulykker som topper den listen.

• Les også: Her satt skjæra bom fast