«Vilde» ble rusmisbruker som 13-åring

Av hensyn til arbeidsplassen ønsker «Vilde» å være anonym, og hennes virkelige navn holdes derfor skjult. I dag har hun vært rusfri i fem år og er bosatt i Vestfold.

Hun ønsker likevel å stå frem med sin historie, fordi hun mener det er viktig at voksne får opp øynene for at barn kan eksperimentere med rusmidler.

• Les også: «Ola» prøvde hasj som 13-åring

– Vi var nysgjerrige på alkohol

Femten år tilbake i tid er «Vilde» og venninnen er 13 år gamle og vil teste alkohol. De får kontakt med en narkoman som er villig til å kjøpe for dem.

– Det viser seg at han også har cannabis, noe han tilbyr oss. Vi takker ja til det, forteller «Vilde».

Hun husker godt denne første gangen. Hvordan det er å sitte der, bak butikken sammen med venninnen og trekke inn den ukjente rusen nedover i lungene.

– Vi vet nesten ingenting om hasj og det er spennende. Vi girer hverandre opp til å prøve det, minnes hun.

Etter det første møtet med hasj blir «Vilde» raskt kjent med andre rusmidler. Det er lett å få tak i, og billig hvis flere spleiser.

• Les også: Ga hasj til ti år gammel gutt

Sterkere stoffer i 20-årene

Hun ruser seg gjennom hele ungdomsskolen, og fortsetter misbruket også senere i tenårene.

– I 20-årene tester jeg sterkere stoffer. Jeg får angst, depresjoner, hallusinasjoner og paranoia, husker «Vilde».

Hun blir hentet inn av politiet rundt 20–30 ganger i løpet av ti år. Psykiatriske institusjoner blir hennes andre hjem.

Det skal gå fire år før moren blir klar over at «Vilde» ruser seg. Hun reagerer med sinne og setter strengere grenser.

– Alt hun gjør er riktig, men problemet er at det er for sent, sier «Vilde» i dag.

• Les også: – Det er alltid fester der man kan få tak i narkotika

Fem utekontakter i Vestfold

Vilde brenner for at det må bli mer åpenhet og informasjon om rus. Hun mener Norge bør få flere som driver med forebyggende ungdomsarbeid.

Det samme mener utekontakten i Tønsberg, Arna Bragvin og leder av ungdomskontoret Sandra Hjertås.

– Med bare én utekontakt har vi ganske mye å gjøre, og vi ser at presset på hjelp øker, sier Bragvin.

I Vestfold i dag er det kun fem utekontakter. Fire av dem er i Horten, en i Tønsberg mens de andre byene står uten. Dette bør politikerne ta tak i, mener Hjertås.

– Kommunen gjør seg selv en stor bjørnetjeneste ved å kutte ned på forebyggende arbeid. Ungdommer ønsker seg flere hasjavvenningskurs, men vi må kanskje avvente fordi jeg avhengig av å søke eksterne midler for å gjennomføre det.

• Les også: Skummelt lett å få tak i hasj