50 år siden hun debuterte

79-åringen sitter i stua i Porsgrunn og tenker tilbake på den gangen hun oppdaget at hun kunne skrive.

– Det bodde en forfatter inne i meg veldig tidlig, men jeg ble etter hvert veldig opptatt av å bli journalist. Det er et morsomt yrke.

Hun ler godt mens hun husker leserne som dukket opp i redaksjonen for å klage på naboen eller andre ting, eller fordi de var veldig begeistret for noe.

– Jeg er veldig glad for at jeg fikk til trilogien om Elsi Lund.

Trilogien består av «Små nøkler store rom» fra 1988, «Poplene på St. Hanshaugen» fra 1991 og «Elsi Lund» fra 1994. Bøkene forteller om Elsi Lund fra hun var liten jente i Oslo, oppveksten og hvordan hun etter hvert fikk jobb som journalist.

• Hedret forfatter

Ville ikke i bås

– Noen sa jeg skrev kvinnelitteratur. Det syntes jeg var nedverdigende. Det var ingen som kalte det mennene skrev for mannelitteratur.

Hun likte ikke å bli plassert i en slik bås på 70-tallet.

I 1973 var forfatteren med påå starte kvinnetidsskriftet «Sirene».

– Jeg har skrevet om veldig mye forskjellig. Det håper jeg har blitt lagt merke til.

Forfatteren er oversatt til nærmere 30 språk. Den siste romanen kom i 1998. «Roser i et sprukket glass» handler om en eldre kvinnes kjærlighetsliv. I 2002 kom novellesamlingen «Forholdene tatt i betraktning.»

2. november skal 50-årsjubileet bli markert i den nye hjembyen. Da blir det gjort stas på Bjørg Vik i kulturhuset Ælvespeilet der blant annet forfatter Tove Nilsen skal kåsere.

Ble forelsket i en mann med dype røtter

– Det var aldri meningen at jeg skulle bli her. På Journalistakademiet ble vi tutet ørene fulle om at vi måtte jobbe i en lokalavis. Det er der du får lært mest, sa de.

Den gangen var det to ledige stillinger som journalistlærlinger, en i Tromsø og en i Porsgrunn.

– Jeg hadde aldri vært i Porsgrunn. Hadde bare hørt om porselensfabrikken. Jeg fikk først svar fra Porsgrunns Dagblad, og derfor dro jeg dit.

20-åringen hadde tenkt å bli der et år eller to, men så traff hun han som skulle bli ektemannen gjennom et langt samliv, arkitekten Hans Jørgen Vik.

– Da var løpet kjørt, sier 79-åringen med et glimt i øyet. Han kunne ikke bli røsket opp med rota. – Våre barnebarn blir den sjuende generasjonen Vik i Porgsrunn, sa han stolt til meg. Nå er Bjørg Vik enke, og har blitt oldemor til den åttende generasjonen Vik i Porsgrunn.

Hun skrev jevnt og trutt i mange år. Så ble hun redd for repetisjoner, at hun skulle gjenta seg sjøl. Hun så at andre forfatterkollegaer fortsatte å skrive og ble refusert når de ble eldre.

– Min sønn Lars påstår at mange er glade for at jeg har sluttet å skrive, sier Bjørg Vik og ler godt.