Berberis har blitt en svært utskjelt plante for mange hageeiere.
Anne Kristin Sannes Gundersen har flere hundre planter og urter i hagen på Auen Urtegård i Siljan og elsker nesten alt som gror. Men berberis er hun ikke begeistra for.
– Se på de stikkene der. Er ikke de ville! Det er nesten som om de har en liten fiskekrok på seg!
Den fargerike, men svært tornefulle hagebusken ble innført her til lands for flere hundre år siden som en pryd- og nytteplante, og var nærmest et fast innslag i hagene på 50-, 60- og 70-tallet.
– Får du den i fingeren hender det at det blir sittende en del som du ikke får ut før den verker ut.
Det er helt nødvendig å bruke hansker når en skal beskjære berberisbusker.
Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK–Trur du på at stikkene kan vandre?
– Det gikk noen historier på 80-tallet da vi hadde masse av berberis. Da vi skulle fjerne buskene måtte vi ha oljehyre og hansker på oss, for vi var jo redd for at det skulle være sant at de kunne vandre i blodbanen og ende i hjertet til slutt.
Kan bli svartelista
Miljødirektoratet ønsker å forby både salg og planting av høstberberis fordi prydbusken fortrenger andre planter. Fra før er en annen viltvoksende berberis forbudt å plante i nærheten av kornåkre fordi den kan spre rustsopp.
Utegartner Elisabeth Bäckstrøm ved Plantasjen i Skien solgte de siste berberisene for to år siden til folk som ville holde hunder og barn vekk.
Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRKUtegartner Elisabeth Bäckstrøm på Plantasjen i Skien sier de ikke lenger selger den utskjelte planta:
– Det er ingen som vil ha berberis lenger. Det er en plante som er hatet blant folk. Den stikker og er vanskelig å beskjære.
De solgte de siste berberissplantene for to år siden – og av helt spesielle grunner.
– Noen ville ha berberis som hekk fordi de ikke ville ha nabohunden eller -barna på besøk.
Seniorrådgiver Mette Ekeland ved Giftinformasjonssentralen sier piggene på berberis ikke er giftige.
– De er mer plagsomme enn farlige. Kroppen reagerer jo fordi noe har kommet inn i huden. Men piggene er ikke giftige selv om de kan inneholde stoffer som irriterer.
Seigliva myter
Overlege Kristian Heldal ved Sykehuset Telemark har ingen tro på at tornene fra berberis kan vandre.
En hekk av berberis – uendelige stikkemuligheter, men altså helt ufarlig.
Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK– Det har jeg liten tro på stemmer. Jeg har nok hørt denne myten, men tror det handlet mest om at en ønsket å holde barna vekk fra berberisene.
– Men kan ikke tornene havne i blodbanen og i hjertet heller da?
– Nei. Jeg vet ikke hvordan det skal kunne skje.
– Dersom et fremmedlege kommer inn under huden, vil det bli tatt hånd om av immunsystemet, og det vil kunne innkapsles og komme ut av huden rett ved siden av. Men at en torn kan komme inn i finger og ut i hjertet høres usannsynlig ut.
