Bekymra for språket: Bytter ut punktum og komma med 🤔

Når du sender en sms eller snap, hva slags tegn ville du satt bak setningen: vil du bli med ut, spør NRK.

– Ingenting. Eller kanskje hjerte, hvis det var en nær venn, svarer Sidra Sabri (13).

– Hva med spørsmålstegn?

– Ja, det og, sier hun og ler.

Elevene i 8. klasse ved Gulset ungdomsskole i Skien mener tegnsetting er lett. Men ifølge lærer Monika Basenau bruker de det ikke ofte.

– Jeg savner punktum og komma. Og de mest brukte tegna som spørsmålstegn og utropstegn.

På det mest ekstreme har læreren fått inn tekster på flere sider, helt uten tegnsetting. Det er helt vanlig at hele avsnitt er blottet for komma og punktum.

– De trenger ikke kunne avanserte kommaregler. Men et og annet komma hadde vært fint, synes Basenau.

Hun må bruke mye tid på det elevene allerede skulle ha kunnet da de begynte på ungdomsskolen.

– Dette er ikke elever med spesielle utfordringer. Det er helt vanlige elever.

Påvirkes av sosiale medier

Basenau tror noe av årsaken til utviklingen skyldes måten elevene kommuniserer med hverandre i det daglige.

– De skriver mye på mobil og i sosiale medier. Der er det ikke bruk av tegnsetting, men emojis og andre ting.

Det hender også at læreren får en og annen emoji i skriftlige innleveringer.

– På slutten er det gjerne en emoji. «Dette var det jeg ville si.», eller «Takk for meg.», og så et smilefjes, ler hun.

Prioriteres ikke

Astrid Roe er seniorforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun tror ikke elevene synes tegnsetting er så viktig.

– Det handler nok om at de kommuniserer med hverandre på måter der den type korrekthet ikke spiller noen rolle.

Hvor mye lærerne prioriterer tegnsetting i undervisningen spiller også inn, tror hun.

– Jo mindre læreren legger vekt på formelle ferdigheter, jo mindre legger elevene vekt på det.

– Bekymra

Sammen med kollegaer i LISA-prosjektet (Linking Instruction and Student Achievement), har Roe studert videoopptak fra fire norsktimer i 47 klasser på 8. trinn over hele landet.

– Vår studie viser at lærerne så å si ikke legger vekt på det. Arbeid med tegnsetting så vi i kun ett klasserom, sier Roe.

Hun blir bekymra over utviklingen.

– Dårlig språk og formelle feil kan svekke troverdigheten i skriftlig kommunikasjon.

– Hvis man mener at det formelle er viktig, er det grunn til bekymring.

Dårligere språk

Utdanningsdirektoratet mener å se en tendens til dårligere språk og tegnsetting i eksamensbesvarelser de siste to årene.

– Sensorene kommenterer utfordringer ved elevenes formelle ferdigheter. De er blitt svakere, sier seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, Mette Thoresen.

Som fagansvarlig for norskeksamen liker Thoresen dette dårlig.

– Jeg synes alle burde skrive riktig. Det er jo viktig for å kunne gjøre seg forstått.

Endring i læreplanen

I den nye læreplanen som er fastsatt, får de formelle skriveferdighetene større plass.

– Norskfaget har vært veldig innholdsmetta. I flere år har norsklærere sagt at vi må ha mer tid til det formelle. Endringen i læreplanen kan bedre situasjonen, tror læreren i Skien.

Test deg selv her