Båtvrak ligger strødd langs kysten – ønsker nytt småbåtregister for å rydde opp

– Problemet er gigantisk, mener Bjørn Heidenstrøm, rådgiver i Oslofjordens friluftsråd.

– Stort miljøproblem

De ser det hvert år på inspeksjon. Til tross for at de flere ganger har fjernet vrak, dukker det opp nye året etter.

Vrakene ligger bokstavelig talt strødd ved brygger, strender og på havets bunn. Tonnevis med gammel plast.

Selv om det ikke ser spesielt pent ut rent visuelt, er ikke dette det største problemet, mener Heidenstrøm.

Han sier eldre plastbåter flasser mikroplast.

– Dette blir igjen til nanoplast, som blant annet er funnet i bløtdyr i Oslofjorden. Det kan igjen føre til at de ikke klarer å forplante seg.

– Det er sterkt forurensende og et stort miljøproblem, mener Heidenstrøm.

Bildene under viser eksempler på noen av vrakene som er funnet i og ved Oslofjorden.

Store farkoster blir liggende

I oktober 2017 ble ordningen om utbetaling av pant for båtvrak innført i Norge.

Så langt er det utbetalt pant på 47.500 båter, ifølge tall fra Miljødirektoratet. Det er også blitt etablert behandlingsanlegg over hele landet.

Mette Follestad, fungerende seksjonsleder i Miljødirektoratet, sier ordningen har ført til at flere båter blir levert.

Tross ny panteordning – dumper båten i nærmeste havn

– Den legger til grunn at det bidrar til at båter ikke blir hensatt, sier hun.

Selv om mange har benyttet seg av tilbudet, er det fortsatt et stort etterslep langs kysten av Norge.

Den største utfordringen gjelder båter som er lengre enn 15 fot. De er ofte mer kostbare å fjerne enn de mindre farkostene.

Det merker også havnesjef i Sandefjord, Karl Oskar Jørgensen, godt.

– De er jo stort sett laget av plast. Det hjelper ikke å samle plastposer, når det ligger digre plastbåter ved siden av.

Etterlyser nasjonalt båtregister

Kommunen kan pålegge fjerning av båter, og ved behov rydde for eiers regning. Men det hjelper lite når eierskapet til båten er ukjent.

Både Jørgensen og Oslofjordens friluftsråd ønsker seg derfor et nasjonalt og obligatorisk båtregister. På den måten kan båteiere enklere spores opp.

Les også 1800 fritidsbåter senkes i sjøen hvert år: – Haster med obligatorisk båtregister

I 2016 utredet Miljødirektoratet opprettelse av en returordning for båter. Den gangen ble det anbefalt at det skulle bli etablert et gebyrfinansiert småbåtregister.

Gebyret skulle dekke kostnadene ved etablering og drift av registeret, og en returordning. Dette i tillegg til innsamling, miljøsanering og behandling av fritidsbåtene som kasseres.

– I ettertid ble ordningene med vrakpant og tilskudd til behandlingsanlegg etablert over statsbudsjettet. Vi har ikke gjort en ny vurdering av småbåtregister i etterkant av dette, opplyser Mette Follestad.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran har registrert at det er flere aktører som ønsker seg et obligatorisk småbåtregister.

I dag kan fritidsbåter mellom sju og 15 meter frivillig registreres i Sjøfartsdirektoratets skipsregister. I tillegg har Redningsselskapet et småbåtregister.

– Jeg mener disse to utfyller hverandre godt. Foreløpig har vi ikke tatt endelig stilling til om det er aktuelt å innføre et obligatorisk småbåtregister, sier han til NRK.