Skylder på hverandre i asylbarnsaken

Familien Delic fra Rjukan får saken sin behandlet i Høyesterett, samtidig som Stortinget i går vedtok meldingen «Barn på flukt».

• Les også: Skjebnen til Verona avgjøres denne uken
• Les også: Norsk eller ikkje – det er spørsmålet

Kritiserer UNE

Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet i Buskerud har vært saksordfører for meldingen. Hun er meget kritisk til Utlendingsnemndas praksis. Nå skal det bli forandringer til beste for blant annet lengeværende barn, sier hun.

– Det signaliseres veldig tydelig at praksis i dag ikke ligger akkurat der hvor storting og regjering hadde tenkt. Det blir gitt en presisering av hvor vi ønsker praksis skal ligge. Det skal også foretas en gjennomgang, både eksternt og internt, av Utlendingsnemndas saksbehandling, og det skal skje i løpet av det året som kommer, sier hun.

– Det er jo tydelig at det ligger en klar korreks til UNE i denne meldinga?

– Ja, og det som blir sagt veldig tydelig, både fra de aktuelle statsrådene og fra oss i Stortinget, er at når Utlendingsnemnda skal vurdere barns tilknytning til Norge så skal de også regne den tida barna har oppholdt seg i landet etter at de har fått et endelig avslag. I dag er det ikke sånn. UNE legger ikke vekt på den tiden som er definert som uten lovlig opphold i Norge. Det skal bli annerledes, sier hun.

– Faktafeil

Det Lise Christoffersen sier er ikke riktig, mener informasjonssjef Bjørn Lyster i UNE.

– Det bygger på faktafeil. Vi vurderer hele oppholdet i Norge, men andre elementer veier noen ganger tyngre, blant annet innvandringsregulerende vurderinger. Det vi gjør er å følge opp de føringene loven og forskrifter gir, sier Lyster.

Nemndsleder i Utlendingsnemnda, Per Olav Flatabø,som presiserer at han uttaler seg på egne vegne, karakteriserer den politiske debatten rundt asylbarna som uryddig.

– Det er mange utspill som er til dels uforståelige. Det er ikke til å komme forbi at det er en del kunnskapsmangel blant de politikere som har ytret seg. Vi har hatt fremtredende politikere med teologisk bakgrunn som har ytret seg på en nokså forvirrende måte og som bekrefter en gammel oppfatning om at der teologer uttaler seg om juridiske tekster så går det gjerne galt. Hele den politiske debatten som er ført om dette har på mange måter vært uryddig, sier han.

– Forholder oss til lovene

Resultatet har blitt at UNE er blitt skyteskiva, ikke politikerne som har bestemt hvordan ting skal være.

– Vi forholder oss kort og greit til gjeldende regler. Det er ingen tvil om at reglene er slik å forstå som praksis er, sier Flatabø.

Lise Christoffersen sier altså at det nå skal bli forandringer. Flatabø mener det blir hengende litt i luften hva som egentlig menes med dette.

– Det sies ikke noe om i stortingsmeldingen på hvilken måte man i praksis har lagt seg på en for restriktiv linje. Tvert imot så lister meldingen opp en rekke momenter som klart faller innenfor det som er etablert praksis og som anvendes så å si daglig i Utlendingsnemndas avgjørelser, sier Flatabø og fortsetter:

– Utgangspunktet er at de som har vært i Norge så lenge som fire og et halvt år, hvorav ett år på skole, får bli. Og hvis de ikke får bli, da kan man regne med at det ligger ett eller annet i bunnen som gjør at det skurrer. Det kan være falske dokumenter, det kan være at de ikke engang vet hvor foreldrene kommer fra, det kan være kriminalitet, det kan være mange ting. Som for eksempel når man ser tilfeller der foreldre klorer seg fast til Norge fordi de har barn, og vet at bare de blir lenge nok får de til slutt bli.

– Politisk spill med barna i pant

Generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere, Ann-Magrit Austenå, sier at verken Høyre eller Arbeiderpartiet tør å ta et klart standpunkt i denne saken, og hun tror de er redde for å liberalisere asylpolitikken.

– Jeg håper jo at Høyesterett gjør den jobben som Stortinget ikke vil gjøre, nemlig å klargjøre dette, sier Austenå, som kaller denne prosessen et politisk spill med barna i pant.

• Les også: – Slik behandling skjer svært sjelden