Mandag 12. august begynte arkeologer fra Vestfold fylkeskommune og Kulturhistorisk museum å åpne den store gravhaugen.
Kjempehaugen
Gravhaugen ble kalt Kjempehaugen. Den var synlig som mye stein på en forhøyning i åkeren. Området er fra naturens side preget av silt og leire. Steinene er fraktet til stedet av mennesker. Det var rester av en såkalt kjernerøys inne i haugen. Under den mente arkeologene det kunne ligge rester av en grav med gravgaver.
Lede for Kulturarv i Vestfold fylkeskommune, Terje Gansum som selv er arkeolog, har vært levende opptatt av haugen i mer enn 20 år.
Da utgravingene begynte, sa Gansum:
– Denne haugen kan inneholde alt fra en utrolig enkel kremasjon til, ja til og med et skip eller en båt. Alt er mulig, sa han. Men, la han til, – det er viktig å ikke bygge forventningen så skyhøye at det blir et forferdelig mageplask.
Fant en kjempestor potetkjeller
Gansum er ikke helt villig til å kalle det de fant for et mageplask.
– Det aller største vi fant var en potetkjeller. Vi fant noe mer og vi fikk mye lærdom. Det er jo en risikosport å bedrive arkeologi, innrømmer han. Men han er ikke skuffet.
– Hadde vi visst hva det var, så hadde vi jo ikke jobbet på denne måten, forklarer han.
Selvsagt ønsket han at de ikke bare fant den kjempestore potetkjelleren.
Det begynte spennende. Vi fant en gullring først. Så fant vi spor av dyrkning fra forhistorisk tid. Det var liten tvil om at vi hadde en gravhaug foran oss, forteller Gansum.
Folk husker potetkjelleren fra 1940
– Men overraskelsen er jo at det i 1940, i gravhaugen, ble laget et gigantisk potetkjeller. Den er skikkelig laget etter alle kunstens regler, men var så stor at takspennet ikke holdt.
– Mens vi holdt på med utgravingen kom det folk som husket potetkjelleren, forteller Gansum. DET er det ikke ofte noen gjør når arkeologer graver.
– En dame fortalte at det var meningen at bonden som eide den skulle gjemme unna poteter under 2. verdenskrig. Planen var dessuten å lage en hemmelig potetkjeller. Men, byggverket raste sammen etter et par år. forklarte damen.
– Vi har ikke bare gravet ut en potetkjeller, vi har gravet ut en mislykket potetkjeller, sier Gansum.
Derimot har det vært en gravhaug der før bonden på stedet laget potetkjeller, men hva som var i gravhaugen får vi aldri vite – det er nok borte for evig og alltid.