Æ, ø, å og Tom-Ole er ut

– Det er jo bare nordiske navn som inneholder æ, ø og å, slik som Øystein og Åse. Så vi ser jo egentlig at det er de nordiske navnene som går tilbake. Enkelte vil nok også prøve å unngå disse bokstavene fordi de vil at barna skal klare seg bra internasjonalt, sier Alhaug.

Alhaug, som er professor i nordisk språkvitenskap på Universitetet i Tromsø, hadde foredrag om nettopp dette på den siste nordiske navnekongressen i Danmark.

– Årsaken er første og fremst en generell tilbakegang for nordiske navn, men enkelte internasjonalt orienterte foreldre vil nok unngå særnorske bokstaver på barna, sier Gulbrand Alhaug.

Også dobbeltnavn er i klar tilbakegang. Årsaken til det er ganske enkel mener Alhaug.

– I de senere år har det vært populært at barnet får begge etternavna til foreldrene. For eksempel Nora Dahl Thomassen. Dahl kan da være etternavnet til mora som er tatt i bruk som mellomnavn på dattera. Hvis de skulle brukt to fornavn i tillegg ville det blitt til sammen fire navn og foreldrene tenker nok at det får greie seg med tre, sier han.

Han mener det er vanskelig å spå hvordan trendene blir fremover. Det påvirkes blant annet av faktorer som utdannelse og media, blant annet tv, popmusikk og litteratur.

– Vi er sterkt påvirket av trender fra utlandet også. Linnea for eksempel, er et navn som lenge har vært populært i Sverige. Det er nå populært i Norge også, sier Alhaug.

Flere nye navn

– Det har også skjedd en drastisk endring når det kommer til antall navn vi bruker i Norge i dag. På 1800-tallet kunne det vært så mange som femten prosent av kullet som het det samme. Nå er det sjelden at et navn når over to prosent, forklarer han.

Alhaug roser også de som velger å gi barna sine kreative navn. Monica Zimmermann fra Porsgrunn er en av dem som har gjort nettopp det.

– Hun heter Nora Khadija. Nora valgte jeg fordi det er et veldig internasjonalt navn, og Khadija heter farmor, så da valgte vi begge deler.

– Har du bevisst valgt et navn uten æ, ø, eller å?

– Jeg har ikke tenkt over akkurat det, men vi ville ha et navn som kunne brukes over alt. Man reiser jo mye mer enn før, så det er sikkert lurt med et mer internasjonalt navn, sier Monica.

Ida Baun Garbo er også ute med datteren sin, hun har valgt et litt vanligere navn.

(Saken fortsetter under bildet)

– Hun heter Marte. Det har jeg valgt fordi min mormor het Margareth og min farmor het Maren, så da ble det Marte.

– Ikke dobbeltnavn altså?

– Nei, det ville jeg ikke ha. Jeg har det ikke selv, så jeg ville ha enkeltnavn. Dessuten har hun etternavnet til begge foreldrene, så det ville kanskje blitt litt langt, sier Ida.

Øyjon, Realf, Boel og Hæge

Språkprofessor Alhaug forteller at det også har blitt mindre forskjell mellom landsdelene. Men det er noen steder navnene skiller seg litt mer ut fra den nasjonale normen.

– Når jeg ser på navn fra 1900 og frem til nå så ser jeg at det er en del navn som er spesielle for Telemark. Særlig mannsnavn som Ambros, Anund og Ånund. Borgar, Gregar, Gunnulf og Hølje, som er dialektform av Helge. Jarand, Klas, Veri, Niri, Realf, Rolleiv, Tarjei og Tjøstolv. Og jentenavn som Anlaug, Asborg, Gitte, Hilleborg og Boel, en variant av Bodil. Kanskje mest spesielt er Hæge. En dialektform av Helga, som ellers i Norge ble til Hege. Kirvill, Taran, Øyunn, Åstne og Åsne er også veldig spesielt for Telemark, forteller Alhaug.

– Men dette høres jo nesten norrønt ut?

– Ja, Telemark er kjent for å ha beholdt mye av den norrøne arven. Både når det gjelder navn, folkemusikk og bunad, så er jo Telemark absolutt et av de mer nasjonale fylkene. Nesten alle de navnene jeg nevnte har rot i norrønt. Så det viser jo at Telemark har beholdt mye av den arven, avslutter Alhaug.