Bakterien som heter Haemophilus influenzae, har utviklet en resistens som gjør det vanskelig å behandle slike sykdommer.
Det er en bakterie som blant annet gir luftveisinfeksjoner, øyebetennelse, ørebetennelse bihulebetennelse og hjernehinnebetennelse.
– Denne bakterien er en av årsakene til mye bruk av antibiotika i dag, og også en av årsakene til unødvendig bruk av medisinen, sier han.
Advarer mot antibiotikaresistens
Antibiotika brukes til å behandle infeksjoner med bakterier, forteller doktor Dagfinn Skaare ved mikrobiologisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold.
– Antibiotika er kanskje det nærmeste mennesket har kommet til noe som kan kalles for en mirakelmedisin. Har man en alvorlig infeksjon som hjernehinnebetennelse eller lungebetennelse, så er penicillin og andre typer antibiotika livreddende, sier han.
Skaare legger til at medisinen kurerer, men at antibiotika også virker på alle de andre bakteriene, som gjør at de blir litt mer resistente for hver gang man tar antibiotika.
- Les også: Rapport: Superbakterier vil ta ett liv hvert tredje sekund i 2050
- Les også: Lærer å bli «gjerrige» med antibiotika
Det er det som bekymrer han.
– Det er særlig de siste ti årene at bruken av antibiotika har tatt av, sier Skaare.
– Man må tenke på antibiotika som en ikke-fornybar ressurs, siden bakteriene blir resistente mye raskere enn vi klarer å utvikle nye midler, sier Skaare.
Globalt problem
Dette er ikke bare et lokalt problem, men et verdensproblem nå.
– Det å få en urinveisinfeksjon i Hellas eller Tyrkia kan bli veldig alvorlig, for da er det ikke sikkert at man har noe å behandle det med, sier Skaare.
- Les også: Seks lidelser du ikke trenger antibiotika for
- Les også: Ni av ti misforstår antibiotika-behovet
Dette er en krise som pågår mange steder i verden.
– Vi er foreløpig skånet i Norge, men dette brer seg raskt og det har blitt mye verre på bare fem år, så det haster å finne et mottrekk, sier Skaare.
Nødvendig med strakstiltak
Løsningen er, ifølge Skaare, at vi må bruke det vi har, klokt, og vi må rasjonere. Man må utvikle nye midler og ikke minst nye strategier som vaksiner og smittevern.
– Vi må bruke medisinen når det virkelig er nødvendig, og ikke alle de gangene når man ønsker å bli frisk en dag tidligere fordi det er plagsomt, sier han.
Trenden om at flere ikke velger å vaksinere seg, syns han ikke noe om.
– Da har vi glemt hvor alvorlig infeksjonene kan være, sier Skaare. Vaksiner er et mer langtidsvirkende middel enn antibiotika, mener han.
