Hopp til innhold

«De dødes tjern» kan endelig være funnet

EIDSBORG (NRK): 30. januar er det 100 år siden forfatteren André Bjerke ble født. Nå kan virkelighetens «De dødes tjern» endelig ha blitt funnet.

De dødes tjern

KLASSISK BILDE: – Tjernet er et symbol på den bunnløse fortvilelsen Tyskland førte Norge ut i under krigen, sier Vilde Bjerke. Nå kan inspirasjonskilden til grøsseren ha blitt funnet. Bildet viser Henny Moan som spilte i filmen.

Foto: NTB scanpix

Boken «De dødes tjern» kom ut i 1942, og filmen hadde premiere 16 år senere. Denne sitrende grøsserhistorien har for lengst blitt en av våre store kultklassikere. I historien er handlingen lagt til Østerdalen. Men ideen kom fra et helt annet sted i landet, tror datteren Vilde Bjerke.

Skrev i en tømmerhytte

Vilde Bjerke

PRODUKT AV HISTORIEN: – Uten «De dødes tjern» hadde ikke jeg vært født. Det er ikke så rart den engasjerer meg så sterkt, sier Vilde Bjerke.

Foto: Robert Hansen / NRK

– Jeg tror det kan være Eidsborgtjønna i Vest-Telemark som har vært inspirasjonskilden til historien, sier Vilde Bjerke til NRK.

Vilde Bjerke har nemlig snakket med Torgeir Strond, som kjøpte ei gammel tømmerhytte i Eidsborg. Han fikk fortalt fra eldre folk i bygda at André Bjerke skrev den berømte grøsseren i denne hytta, som hadde utsikt mot det myteomspunne tjernet.

Andre Bjerke

HJEMME: Forfatter André Bjerke i hjemmet sitt på Eiksmarka utenfor Oslo i 1957.

Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIX

Bjerke, som den gang var i 20-årene, var mye i Telemark under krigen. Han rømte fra tyske soldater da han bodde på Bandak Turisthotell på Dalen, og han gjemte seg på Langlim.

Kritikk av nazismen

Vilde Bjerke mener at boken er en kritikk av nazismen, men at den er skrevet på en slik måte at tyskerne ikke skjønte det.

– Tjernet er et symbol på den bunnløse fortvilelsen Tyskland førte Norge ut i under krigen. Liljan Werner i den hvite kjolen er symbolet på det rene Norge, og den gale tvillingbroren er symbolet på Hitler og nazismen, sier Vilde Bjerke.

Det er helt sikkert at han bodde i Eidsborg i flere perioder, på en gård sammen med sine foreldre som også hadde flyktet. Det var Vest-Telemark Blad som først skrev om saken.

Hoppet naken ut i tjernet

– Stemningen rundt Eidsborgtjønna er veldig spesiell, og han oppsøkte slike steder. Far skrev best når han var redd. Midt på natten skal han ha kledd seg naken og hoppet ut i tjernet for å bade. Det var slik han klarte å beskrive ekte redsel, sier Vilde Bjerke.

Eidsborgtjønna

DET MYSTISKE TJERNET: Det er fortalt mange myter om Eidsborgtjønna og stavkirken som skuer ut over bygda. Nå kan kanskje også klassikeren «De dødes tjern» knyttes til stedet.

Foto: Robert Hansen / NRK

Dette mystiske tjernet ligger i den vesle bygda Eidsborg, noen bratte kilometer ovenfor Dalen. Det store runde tjernet er midtpunktet i bygda, omkranset av noen gårder med eldgamle røtter. På en høyde over vannet kneiser den magiske stavkirken fra 1250, som om den holder vakt over resten av landskapet.

Eidsborg er en meget spesiell plass, innspunnet i mange myter og historier. Her fant den mystiske Nikulskulten sted på midtsommeraften, og Eidsborg ligger også midt i området der det berømte Draumkvedet ble fortalt gjennom 800 år.

Eidsborgtjønna

SKUMMELT TJERN: I dette tjernet badet André Bjerke midt på natten. Det gjorde han for å kunne skrive om redsel på en ekte måte.

Foto: Robert Hansen / NRK

Ville ikke vært født uten «De dødes tjern»

30. januar ville André Bjerke ha fylt 100 år.

– Jeg har et veldig spesielt forhold til denne historien. For uten den hadde jeg ikke vært født. Min mor og min far traff nemlig hverandre under filminnspillingen, sier Vilde Bjerke.

De dødes tjern

«DE DØDES TJERN»: Skuespiller Henny Moan som Liljan Werner.

Foto: NTB scanpix