– Jeg har vært rundt og banket på dører i hele Vestfold, men alle sier «dessverre». Selv om jeg bare har spurt om praksis, og ikke lønnet arbeid, får jeg nei, sier Tsgereda Berhe Belay (35) fra Eritrea.
Både hun og Esraa Alhaddad (33) fra Syria har høyere utdanning og arbeidserfaring innen regnskap og administrasjon fra hjemlandene sine. Likevel sliter de med å få jobb eller arbeidspraksis i Norge.
– Når det gjelder flyktninger tror jeg det er litt nytt for mange arbeidsgivere å tenke at det kan være en gruppe man kan finne riktig kompetanse i, sier Nina Jullum Hagen, avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO.
Hun tror en bedre dialog mellom bedrifter og NAV vil kunne synliggjøre hvilken kompetanse som finnes blant folk med flyktningbakgrunn.
– Hvis man klarer å finne en match mellom kompetansen bedriften trenger og kompetansen flyktningene har med seg, så ser vi potensial for en vinn-vinn-situasjon.
KOMPETANSE: – Norske arbeidsgivere er først og fremst opptatt av å få riktig kompetanse på riktig plass. Det er veldig mange innvandrere ansatt i næringslivet, sier Kristina Jullum Hagen i NHO. Hun tror samtidig det er nytt for mange arbeidsgivere å tenke at folk med flyktningbakgrunn er en gruppe man kan finne riktig kompetanse i.
Foto: Moment Studio– Høy faglig kompetanse
Det er nå tre år siden Esraa Alhaddad måtte flykte fra Syria med mannen sin og to døtre. Det samme måtte Tsgereda Berhe Belay (35) fra Eritrea.
De satte kursen mot Norge, og har bosatt seg i Holmestrand.
- Les også:
AVSLAG: Tsgereda Berhe Belay har banket på døra hos flere titalls bedrifter i håp om å få praksis, men har ikke fått napp. – Jeg spurte ikke direkte om jobb, fordi jeg ikke har noen erfaring i Norge, så jeg spurte bare om praksis, men jeg fikk ikke svar fra alle, sier hun.
Foto: Martine FurulundFordi jobbmarkedet har vist seg å være vanskelig for dem, er de nå med på Akademisk praksis ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Der får flyktninger, immigranter og andre med høyere utdanning arbeidstrening for å komme inn i arbeidslivet.
– Målet er bedre språk, bedre forståelse av faget deres i Norge og å få innblikk i norsk arbeidskultur, sier Nina Martinsen, koordinator for Akademisk praksis ved høgskolen.
– Høy faglig kompetanse
Belay forteller at de blant annet lærer norske fagord som moms, feriepenger og skatt. De hører også om forskjellene på arbeidslivet her i forhold til i Syria og Eritrea.
– Det er interessant å se hvordan norsk arbeidsliv er. Her kan sjefen spise lunsj med de ansatte. Det er jeg ikke vant med fra hjemlandet mitt, sier Alhaddad.
Martinsen er imponert over dem som er i praksis hos dem.
– De vi har hatt hos oss har vist seg å ha høy faglig kompetanse. De er lojale og har stor arbeidsvillighet.
Martinsen synes norske bedrifter må bli bedre på å gi folk som har flyktningbakgrunn arbeid.
– Integrering er ikke bare flyktningenes ansvar, integrering er veldig mye ditt og mitt ansvar. Flyktningene er veldig motiverte, og har lært seg norsk på kort tid, og de har ambisjoner om å bidra i Norge.
Hun oppfordrer bedrifter til å ta inn flyktninger.
– Vi må hjelpe til ved å åpne dørene våre. Får du en søknad fra en med litt fremmed navn, ta dem inn på intervju.
