Bente Moe mener psykologer møter mange som ikke fyller kravene til å kunne kjøre bil.
Foto: Henrik Bøe/Erik Waage / NRKI fjor fikk fylkesmennene bare 112 meldinger fra psykologer om pasienter som ikke er skikket til å kjøre bil.
Mye tyder på at et høyt antall bilførere med alvorlige psykiske lidelser, kjører på norske veier hver dag.
– Mørketall
Statistikk fra Helsedirektoratet viser at psykologer sjelden melder fra om pasienter som ikke burde kjøre bil.
Helsedirektoratet mener derfor det er mørketall.
– 112 saker er ikke så veldig mye. Det er mange kliniske psykologer og vi tror de møter mange personer som kanskje ikke lenger oppfyller helsekravene for å kjøre bil, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Bente Moe til NRK.no.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Linda Øye er glad hun har førerkort.
Foto: Henrik Bøe/Erik Waage / NRK– Kjører ikke når jeg er dårlig
Linda Øye har en bipolar psykisk lidelse som gjør at hun til tider er for syk til å kjøre bil.
– Jeg kjører ikke bil når jeg er dårlig, ikke når jeg begynner å bli dårlig heller. Jeg tror ikke det hadde gått så bra, sier hun.
Øye er avhengig av bilen.
– Hadde jeg ikke hatt førerkortet hadde jeg ikke kommet meg på jobb, sier hun.
Derfor er hun redd reglene i framtiden vil bli praktisert for strengt.
– Har ikke vært tilstrekkelig klart
Anne-Kristine Schanche sier at det jobbes for å gjøre retningslinjene klarere for psykologer.
Foto: Henrik Bøe/Erik Waage / NRKPsykologene tar beskjeden fra Helsedirektoratet om at det er for få innrapporteringer, seriøst.
Psykolog Anne-Kristine Schanche er enig med Helsedirektoratet i at psykologer for sjelden melder fra om pasienter som ikke er kjøredyktige.
– Det har ikke vært tilstrekkelig klart hvordan meldeplikten skal tolkes og forstås, i hvertfall ikke blant psykologer. Det gjør at vi må påregne at det er en underrapportering, sier sjefspsykolog ved Sunnaas sykehus Anne-Kristine Schanche.
Psykologene jobber derfor med å gjøre retningslinjene klarere for psykologer.
– Dessuten prøver vi å beskrive en rekke sykdommer og tilstander, og hvordan vi mener at disse ulike diagnosegruppene skal vurderes, sier Schanche.
– Må ikke reagere ved psykiske lidelser
Sjefen for Utrykningspolitiet, Runar Karlsen, sier at det er psykisk syke personer i trafikken som ikke burde vært der. Og at det som oftest ikke blir oppdaget før etter ulykken har skjedd.
– Kjører du på medisiner som du ikke skal kjøre på, må det reageres, kjører du etter å ha drukket alkohol, må det reageres, men det skal ikke reageres om du har en psykisk lidelse, mener Linda Øye.