– Nettbrett i skolen er et sosialt eksperiment

– Hvilken app er det vi skal bruke nå?

Det er læreren til Linnea Enden Holtedahl som spør. Linnea går i 1. klasse på Østre Halsen skole i Larvik, og er i full gang med å lære seg faget norsk. Ikke med penn og papir, men på et nettbrett.

– Det beste er å være på valgfri app på iPaden, da kan man velge hvilket spill man vil være på, sier Linnea før hun åpner appen læreren har loset klassen inn på.

I Larvik kommune får elevene i 1. klasse et personlig nettbrett som skal brukes aktivt i undervisningen. Skrive bokstaver med penn på papir begynner de ikke med før i 2. klasse.

En av fire kommuner i landet har bestemt at alle barneskoleelevene skal få eget nettbrett.

Edtech-rådgiver i Larvik kommune, Jørn Andersen, sier valget om å gi elevene nettbrett var enkelt.

– Teknologi er garantert en stor del av samfunnet når disse elevene er ferdig utdannet i 2034, og elevene trenger tilgang til teknologi i skolen for å kunne jobbe med det senere i livet.

– Mister evnen til å utvikle viljestyre

Mange kommuner har valgt å gi alle elevene i grunnskolen et personlig nettbrett som skal brukes aktivt i undervisningen, men utviklingen bekymrer psykolog Elke Rønningen.

– Vi vet at nettbrett og smarttelefoner er svært vanedannende fordi de aktiverer hjernens belønningssenter.

Rønningen frykter dette kan gjøre at elevene mister evnen til å utvikle viljestyrke.

– Det er gøy å få en belønning med en gang, men det gjør at vi mennesker blir avhengig av følelsene av det å bli underholdt med et tastetrykk. Det å klare og utsette en belønning, stå i det som er kjedelig, for å så oppnå en belønning senere, vet vi fører til et godt liv.

Rønningen er bekymret for at barna blir vant til å tilfredsstille sine behov med en gang og at de blir urolige og kanskje vil slite med å stå i arbeid som voksne.

– Trenger mer kunnskap

Psykolog Elke Rønningen mener nettbrettet er innført i skolen, uten en ordentlig debatt og uten at vi vet hva dette gjør med barna.

Kunnskapsdepartementets statssekretær Rikke Høistad Sjøberg er enig i at vi ikke vet nok om hvilke uheldige konsekvenser nettbrett i skolen kan gi barn.

– Jeg er helt enig at vi trenger mer kunnskap om dette, men jeg er også opptatt av at elevene henger med i den digitale utviklingen.

Og dette er noe skolene må bidra til, mener hun.

– Samtidig mener jeg at skolene må være bevisste i bruken av teknologi, og det er noe jeg oppfatter at lærerne er veldig opptatt av.

– Håper jeg tar feil

Andersen mener det ved fornuftig bruk ikke er noen fare med å innføre nettbrett fra 1. klasse.

– Elevene bruker hovedsakelig nettbrettet til å skape, samarbeide med andre, lese inn leseleksa og leke med ord. Så kan det være noe spill og aktiviteter som trigger rask belønning, men det er ikke hovedaktiviteten på skolene i Larvik, sier Andersen.

Psykolog Elke Rønningen ser også verdien av digitale verktøy i skolen, men mener vi trenger mer forskning før vi kan si at det er trygt.

– Jeg håper jeg tar feil og at dette er bra, men vi kan ikke vente i fem år til før vi får svaret. Det har vi ikke råd til. Vi risikerer å ødelegge en hel generasjon, avslutter Rønningen.