– Jeg savner den jenta hun var

For sju år siden ble åtte år gamle Christoffer Gjerstad Kihle funnet død i sengen sin i Kodal i Vestfold.

Tre år senere ble stefaren dømt til åtte års fengsel for å ha mishandlet ham til døde.

Christoffers mor står nå tiltalt for medvirkning til vold og legemsbeskadigelse med døden til følge.

Hun nekter for at hun hadde den minste mistanke om volden. Hun nektet også straffskyld da rettssaken mot henne startet i Tønsberg tingrett tirsdag morgen.

• – Han puster ikke og har ikke puls
• Mormor: – Jeg skjønte ikke hvor redd han var
• – Moren er forhåndsdømt

Saken fortsetter under bildet.

– Savner den jenta hun var

På rettens tredje dag var Christoffers onkel innkalt som vitne.

Han forteller om en søster som gikk fra å være en sprudlende og omsorgsfull mor, til å bli stille da hun flyttet sammen med Christoffers stefar.

– Jeg savner den jenta hun var, fortalte han i retten i dag.

Onkelen til Christoffer beskriver han som en blid og aktiv gutt, som var høyt og lavt på gården.

Som små gutter flest fikk han av og til noen skrubbsår og blåmerker under lek eller fall på sykkelen, men da var Christoffer snar med å fortelle hva som hadde skjedd.

– Han gikk rett bort til mamma, besteforeldrene sine eller meg og ga oss alle deltaljer. Han var opptatt av å vise fram sårene sine, sier Christoffers onkel.

– Hadde et godt liv på gården

Onkelen, som er bror til tiltalte, forteller at de ofte var på fisketur sammen og at Christoffer hadde et enestående godt liv på gården.

– Det var 50 meter mellom husene på gården. Christoffer hadde to hjem der, forklarte onkelen.

Da stefaren flyttet inn i nabohuset endret dette seg.

– Det gikk bare noen uker før det ble innført et nytt strengt regime med nye regler. Det kom opp huskelapper på dørene og søsteren min måtte parkere 200-300 meter unna gården fordi han (stefaren) var redd Christoffer skulle kaste stein på bilen, sier onkelen.

– Leker ble ødelagt

Da søsteren, Christoffer og stefaren flyttet fra gården og til en leilighet i Kodal sentrum ble kontakten mellom dem mindre, men julaften samme år ble feiret på gården, uten stefaren tilstede.

– Da Christoffer og søsteren min skulle reise, sa hun at Christoffer måtte pakke sammen gavene han hadde fått, men det ville han ikke. Han ville at de nye lekene skulle være igjen på gården. Vi stusset veldig over det, forklarte onkelen.

Senere fikk han høre at det var fordi lekene ble kasta i peisen. Det var også episoder hvor leker ble ødelagt eller ble borte.

– Pappa skulle lappe sykkelen til Christoffer, men det var ikke et vanlig lite hull. Dekket var skåret i stykker, sier onkelen.

Han vet ikke hvem som ødela lekene til Christoffer, men er overbevist om at det var stefaren.

– Nært forhold

Christoffers onkel forteller at han og søsteren hadde et nært forhold i oppveksten.

Han er tiltaltes lilebror og forteller at hun var en stolt storesøster som tok godt vare på ham.

Litt skjelven i stemmen forteller han om et bilde som foreldrene har av christoffer og søsteren hans. Bildet er tatt før hun ble kjent med Christoffers stefar.

– Christoffer sitter på fanget på mamman sin. De smiler begge to. Du kan se at de er lykkelige, sier han.

Han ser av og til bort på søsteren sin mens han forklarer seg, men hun ser hele tiden en annen vei. Bror og søster veksler aldri et blikk i løpet av forklaringen.

– Hun var så blid og sprudlende. Etter at hun traff ham mistet hun gløden. Jeg savner den jenta hun var, sier han.

Voksdukke

Kvelden Christoffer døde var onkelen tilfeldigvis i nærheten av søsteren og kjørte etter ambulansen av ren nyskjerrighet.

– Jeg ble skrekkslagen da jeg så hvor de stanset. Da jeg gikk inn møtte jeg han (stefaren) i døra mens søsteren min satt helt apatisk i sofaen.

Onkelen forteller at ambulansepersonalet holdt på med gjenopplivning av Christoffer, mens han satt i sofaen sammen med søsteren sin. Christoffers stefar gikk stresset rundt i leiligheten.

– Hun var som en voksdukke, mens han virket stressa, forteller han.

Forsto at det var over

Christoffers onkel har problemer med å forklare seg når han skal fortelle om kvelden Christoffer døde.

Han tar seg til ansiktet og gråter. Hans søster sitter et par meter unna, men ser en annen vei.

– Det var en som kom inn og sa 21.47., sier han gråtkvalt.

Onkelen har problemer med å snakke videre, og aktor ber om at retten tar en pause.

Da retten fortsetter forklarer han at han da forsto at det var over.

– Jeg tok rundt søsteren min og sa at vi skulle klare dette sammen, men det var som å holde rundt en statue, sier han.

– Jeg trodde ikke han var i stand til det

Christoffers mormor har flere ganger uttalt seg om forholdet til datteren og Christoffers stefar, mens hennes mann har sagt lite offentlig. I dag vitnet også han i retten og kunne fortelle om mange av de samme observasjonene som sin kone og sønn.

– Alt forandret seg etter at datteren min fikk ny kjæreste, sier han og forteller at de tidligere hadde et svært nært forhold, men at han nå ikke har snakket med datteren på sju år.

Han ser stadig på datteren sin. Men datteren gjør som hun har gjort under vitneforklaringene til andre familiemedlemmer og ser en annen vei.

– Vi mistet kontakten mer og mer etter at hun flyttet. Jeg fikk på følelsen av at hun ble styrt av ham, sier faren om datteren sin.

Da aktor spør om sykehusinnleggelsen til Christoffer forteller åtteåringens morfar at hans kone, i bilen hjem, sier hun er overbevist om at han (stefaren) prøver å ta livet av gutten.

– Jeg sa til henne at hun ikke måtte tenke slik. Jeg trodde jo ikke at noen var istand til det, sier han stille.