– Vi skulle melde fra til barnevernet

Læreren fortalte retten først om en aktiv, blid og livlig gutt som følte seg som en verdensmester på skolen.

– Han var fornøyd og glad. Litt propell innimellom, men også rolig, si er læreren.

Christoffer Gjerstad Kihle hadde ekstraresurser på skolen på grunn av konsentrasjonsproblemer. Han kunne iblant bli så sint at stolene føyk mellom bordene, men skolen observerte aldri at Christoffer fikk noen store skader.

– Han fikk noen flere blåmerker enn andre barn, men aldri blåveiser, forklarer læreren.

• Mor i retten sju år etter Christoffers død
• – Unormal sorgreaksjon

Innlagt på sykehus

Christoffers mange skader de siste månedene vekte imidlertid stor bekymring på skolen. Etter sykehusinnleggelsen 17. januar 2005, kom Christoffer på skolen med store skader i ansiktet. SFO-lederen reagerte på hvordan Christoffer så ut, da han kom dit på morgenen.

– Det er det verste jeg har sett, jeg orka nesten ikke å se på det, sier SFO-lederen og legger til at hun aldri hadde sendt sitt barn på skolen i en slik tilstand.

På skolen fikk de beskjed om at skadene til Christoffer kunne skyldes selvskading.

– Stefaren fortalte at Christoffer hadde vært helt gæern og at sykehuset trodde han selvskadet seg, sier hun.

Også Christoffers lærer reagerte da hun så Christoffer.

– Han så ikke ut og hadde ingenting på skolen å gjøre, sier læreren og forteller at hun ringte moren og fortalte at Christoffer ikke kunne være på skolen.

Svaret fra mor var at skadene ikke var farlige og at sykehuset hadde opplyst at Christoffer kunne være på skolen.

Christoffer Gjerstad Kihle (8) døde av stefarens mishandling i 2005. Den 37 år gamle moren står nå tiltalt for medvirkning til vold og legemsbeskadigelse med døden til følge. I 2009 ble guttens stefar dømt for mishandling med døden til følge. Lagmannsretten skjerpet da straffen fra tingretten med to år og dømte ham til åtte års fengsel.

Moren nekter for at hun hadde den minste mistanke om volden. Hun nektet også straffskyld da rettssaken mot henne startet i Tønsberg tingrett tirsdag morgen.

• – Moren er forhåndsdømt

– Burde fulgt magefølelsen

Christoffers assistent vitnet også i retten i dag. Hun gråter når hun forteller at hun skjønte at noe var galt, men at hun fulgte rutinene på skolen.

– Regelen var at vi skulle kontakte våre overordnende og det gjorde jeg. Men jeg burde fulgt magefølelsen og varslet selv, sier hun.

Assistenten som var sammen med Christoffer på skolen og på SFO, forteller at mye endret seg etter at mor, stefar og Christoffer flyttet fra gården og til en leilighet i Kodal sentrum. Ifølge assistenten sluttet han å fortelle om skader samme høst. Men en skade fortalte han om.

– Han fortalte at han hadde skadet seg på skapet en natt. Jeg spurte hva som var skjedd. Det ville han ikke si, men han sa han våkna med et smell og at stefaren var der, sier hun.

Assistenten forteller at hun ikke trodde på forklaringene fra stefar om at Christoffer skadet seg selv, da han ble innlagt på sykehuset.

– Det trodde jeg ikke en dritt på. Jeg trodde han ble mishandlet, han så ut som om han var slått halvt i hjel, sier hun bestemt.

– Brannsår og kul i hodet

I dagene etter sykehusinnleggelsen snakket personalet på skolen sammen om de mange skadene til Christoffer.

– Vi meldte fra om vår bekymring til rektor. Noe var galt og vi sa at noe måtte gjøres, forteller både læreren og SFO-lederen.

Den 1. februar 2005 kom Christoffer på SFO med nye skader. SFO-lederen forteller at Christoffer alltid kom inn som en virvelvind inn på SFO om morgenen, men at han denne dagen plutselig bare sto der.

– Vi spiste frokost sammen og han viste meg noen nye skader han hadde fått i løpet av natten. Han hadde sår i tinningen og et stort sår som så ut som et brannsår på skulderen, sier SFO-lederen og forteller at da hun så det såret skjønte hun at noe var galt.

– Det så ut som et sår som du får når du blir dratt mot noe. Dette kunne han ikke fått av seg selv og jeg spurte hvem som hadde gjort dette mot ham, men han ville ikke svare, sier hun.

Også læreren ble svært bekymret for skadene til Christoffer og sammen med rektor ble det bestemt å ha et møte med mor samme dag.

– Ønsket ikke at stefaren skulle være med

Skolen innkaller mor til et møte etter skoletid og legger møtet til et tidspunkt stefar er på jobb.

– Vi ønsket ikke at stefar skulle være med på møtet. Vi fryktet for sikkerheten til mor, sier læreren.

– Hva var årsaken til det, spør aktor?

– Kan du slå et barn, kan du også slå din kone, svarer læreren.

– Moren var unnvikende

I samtalen med mor spør de om årsaken til Christoffers mange skader. Men til tross for at de mistenker at stefar kan være involvert, blir ordet ”vold” aldri nevnt for mor.

– Vi sa at dette ikke går an, at han ikke kan skade seg selv slik, men hun mente årsaken kunne være en overdose Ritalin, forteller læreren.

Aktor spør hvordan moren var på møtet.

– Hun var litt unnvikende når vi spurte om skadene, men hun sa hun gjerne ville til bunns i dette.

Christoffer hadde time hos BUPA (Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling) to dager senere og resultatet av møtet var at mor skulle sjekke skadene med BUPA og at skolen skulle snakke med BUPA etter møtet med mor.

– Hva skulle skje etter møtet med BUPA, spør aktor

– Vi skulle melde fra til barnevernet, men ville la henne sjekke om Ritalin var årsaken først, sier læreren gråtende.

Dagen etter er Christoffer syk og kommer ikke på skolen. Samme kveld blir han funnet død.

NRK følger rettssaken.