Forsker Margrete Skår sier til Aftenposten i dag at evalueringen av forsøksprosjektet med snøscooterkjøring i 2005, blir misbrukt.
Ordfører i Vinje Arne Vinje mener forsker Margrete Skår tar feil når hun sier forsøksordning med snøscooterkjøring førte til mer støy og trafikk.
Foto: Berit Heggholmen / NRKFlere tilhengere av rekreasjonskjøring med snøscooter har i ettertid hevdet at forsøksprosjektet fra 2001 til 2005, var vellykket.
Margrete Skår, som evaluerte forsøksprosjektet, sier det er feil å framstille forsøket som en suksess.
Regjeringen vil utvide forsøket til 105 kommuner, som selv skal få gi tillatelse til fornøyelseskjøring med snøscooter i utmark.
Skår sier til Aftenposten at myndighetene med dette løper en stor risiko, og at forsøksordningen ga økt støy og trafikkbelastning. Vinje-ordfører Arne Vinje er uenig.
Les også:
– Ble respektert av alle
Arne Vinje mener det ikke kunne være mulig å påvise endringene før og etter forsøksprosjektet.
– Evalueringen lider av en alvorlig metodisk glipp, nemlig at det ikke ble gjort registreringer av støy og kjøreomfang før forsøket fant sted. Da blir det vanskelig å sammenligne, og konkludere med at ordningen førte til økt støy og trafikkbelastning totalt sett i forsøkskommunene.
Vinje-ordføreren forteller at forsøksordninga fra 2001–2005 var et resultat av et omfattende forhåndsarbeid, og at det ble et positivt prosjekt.
– Det var mye tautrekking, og førte til at alle fikk anledning til å si hva de mente om ordningen. Også friluftsmenneskene som ikke kjørte scooter fikk komme til orde. Resultatet fikk en god forankring i kommunen, og ordninga ble i stor grad respektert av snøscootermiljøet.
Det er mange sterke røster som har meninger om at 108 kommuner nå selv får bestemme over snøscooterkjøring i kommunen.
Foto: Andersen, Erik Wiig / NRKEnig med ordføreren
Forsker Margrete Skår sier til NRK.no at hun er enig med Arne Vinje om at det er vanskelig å måle omfang på motorferdsel i utmark.
Forsker Margrete Skår er enig med ordføreren.
Foto: Aslak Ballari / NRK– Da det forrige forsøket startet opp, manglet det dessverre før-data om omfanget av motorferdsel i forsøkskommunene. Dessverre vil det mangle før-data om omfanget av motorferdsel også nå. Vinje og de andre forsøkskommunene er ikke fulgt opp etter 2005, og omfanget av motorferdsel i utmark i de andre hundre kommunene er så vidt jeg vet heller ikke kartlagt.
– Hvordan kan dere da si at det førte til mer støy og trafikk?
– Tidligere har motorferdsel i utmark vært tillatt i forbindelse med nyttekjøring. Når en innførte nye kjøreformål fikk en mer kjøring i tillegg til tidligere kjøring, totalt sett. I evalueringen baserte vi vurderingene av kjøreomfang på tellinger av antall kjøretøy ute i felt (gjennom SNO), kjøretøystatistikk og intervjuer med organisasjoner og kommuner.
Skår sier at hun også er enig med ordføreren i at en ikke bør trekke for bastante konklusjoner når kunnskapsgrunnlaget er for dårlig. Mangel på kunnskap er også et viktig element når hun betegner et nytt forsøk som risikofylt.
Flere scootere
– Har det blitt mer kjøring med snøscooter etter forsøksprosjektet?
– Det har vært en økning i antall snøscootere i Vinje siden 2005, men det blir vanskelig å påstå at forsøksordninga har ført til en ekstra kraftig økning av snøscooterkjøring.
– Jeg må også få lov til å legge til at det ofte blir fremstilt som at det å gi kommunene rett til å legge slike løyper, er det samme som å slippe snøscooterkjøring fri. Formålet er det motsatte, nemlig å kanalisere kjøringen. Det har fungert i stor grad. Samtidig ser vi at det er viktig å holde oppe et press på dem som bruker løypene, for det har vært til tendenser til at noen kjører ulovlig utenfor løypene.
