– Først og fremst høytid

Selv om hun 8. mars i år blei rikskjendis gjennom forkleaksjonen, bruker Hageman mye av påska i kirken.

– Jeg prøver å få med meg de viktigste gudstjenestene, selv om det ikke lar seg gjøre bestandig. Mannen min er kantor og jobber mye i påska, så jeg må ta vare på våre fire barn, og det er ikke alltid de er like motiverte til å dra i kirken, smiler Hageman.

Prest av yrke

Forkledama er utdannet prest, og er vant til å jobbe i høytider hvor mange andre har fri. Det har derfor blitt sparsomt med familietradisjoner, men i år skal hun, forkleaksjonen tro, være hjemme med barn og hjem, og det ser hun fram til.

– Jeg gleder meg til å ikke ha det så travelt i påska i år. Mannen min jobber jo mye, men jeg gleder meg til å kose meg hjemme med barna.

Hun forteller at hun pleier å lage rebusløp til barna, med påskeegg gjemt i hagen som premie.

– I år er det jo ikke snø heller, så nå skal jeg gjemme påskeegga godt i busker og kratt, ler Hageman.

Stadig aktuelt budskap

Selv om handelsstanden og kommersielle krefter er mer synlig i påsken nå enn før, mener Hageman at det religiøse budskapet er like aktuelt i dag som før.

– Påskemorgen med oppstandelsen illustrerer jo at kjærligheten er sterkere enn døden, og det budskapet går aldri av moten, sier Hagemann.

Hun er opptatt av at kirken ikke må melde seg på det kommersielle kjøret rundt høytidene.

– Kirkens budskap er konstant og lite salgbart, men det er nettopp kirken sin oppgave å ta vare på dette budskapet. Det er noe kompromissløst ved kirka som vi må holde fast ved.

Kritisk til folkekirka

Hun forteller at kirken i dag har blitt en passiviserende institusjon, og mener kirken må endre seg for å kunne engasjere flere deltakere.

– Kirken har i stor grad blitt en serviceinstitusjon hvor folk kommer innom for dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse, men ellers er lite engasjert. På den måten blir det de ansatte som representerer kirka for folk flest, sier Hageman.

Hun synes det er merkelig at de liberale prestene og biskopene har størst appell hos dem som ikke går i kirka. Hun sier at de som bruker kirka aktivt i dag ofte hører til de mer konservative delene av kirka. Disse holder hjulene i gang, og derfor blir det ikke blir særlig stor endring.

– Det er en utfordring for de liberale å delta i større grad. Det er gjennom deltakelse og engasjement man kan endre kirkens retning, avslutter Hageman.