20 år gamle Marie Josefine Wiik er på tur med Seljord Folkehøgskule i det jordskjelvrammede området i Katmandu. Den første hun ringer til etter at det har skjedd er moren, Ann-Kristin Reinhardsen i Vestby.
– Jeg våknet av at telefonen ringte 08.30. Marie sier at hun har det bra, men at det har vært et jordskjelv der hun er. Hun jobbet på et barnehjem da jordskjelvet rammet, forklarer moren.
Les:
– De vet ikke hvor de skal sove til natta
Hun er urolig og bekymret for datteren sin, som beskriver mye panikk og frykt for nye jordskjelv.
– De oppholder seg på en tennisbane utenfor det bygget de var i og vet egentlig ingenting. De vet ikke engang hvor de skal sove til natta. Marie vil bare hjem, og tryglet oss om å forsøke å finne ut hva vi kan gjøre for å få henne hjem så fort som mulig. Telefonlinja er dårlig, så vi får også lite informasjon. Vi må bare vente, sier Reinhardsen.
Les:
Datteren jobbet med barn på et barnehjem sammen med medelever fra Seljord Folkehøgskule da de kjente bygningen de var i begynte å riste. Hun fortalte moren at taket sprakk opp og sand begynte drysse ned i hodet på dem.
– Hun fikk panikk og alle løp mot utgangen. De har sett bygninger rase sammen, og jeg tenker gudskjelov at de ikke er skada, det er jo det aller viktigste, sier hun.
Marie Josefine Wiik beskriver for moren at barnehjemmet elevene jobbet med var i så dårlig stand at barna må overnatte i en garasje i natt.
Les:
– De passer godt på hverandre
Bekymringen er i ferd med å ta overhånd for kjenner hun har vanskelig for å puste når hun tenker på hva datteren går igjennom nå. Hun har astmamedisinen klar og måtte ty til den for å unngå et anfall etter at datteren ringte.
– Det var helt forferdelig å få den telefonen, jeg er så urolig og redd for nye store jordskjelv. Men jeg måtte prøve å berolige henne og si at hun bare må ta det med ro. Det er en god gjeng, og de passer godt på hverandre, sier moren.
Les:
