– Produsentene av «Legal Highs» leker katt og mus med lovverket

Livsfarlig, syntetisk narkotika skaper nye utfordringer for politiet, tollvesenet og hjelpeapparatene. – Stoffene lages for å omgå narkotikalovgivningen, sier spesialrådgiver Anna-Lena Pedersen.

Anna-Lena Westbye Pedersen.

Anna-Lena Westbye Pedersen forklarer at «Star Dust» er et eksempel på «Legal Highs» som er laget for å etterlikne kokain. Også AM-2201 (bildet) er en form for syntetisk stoff. Det står på listen over ulovlige narkotiske stoffer.

Foto: Politiet/NRK

Anna-Lena Westbye Pedersen ved Kompetansesenter rus, region Øst holdt i dag et foredrag på Borgestadklinnikken i Skien om nye, syntetiske narkotiske stoffer, kalt «Legal Highs».

Hva skiller disse fra de vanlige stoffene?

– Dette er stoffer som blir utviklet fortløpende. Det er ofte medisinske oppskrifter som har gått skeis under medisinske forskning, hvor man videreutvikler dette for at det skal gi kraftigst mulig rus. Det skal kun virke som et rusmiddel, ikke medisin, forklarer Pedersen.

Dette er stoffer som «alle» kan bestille over internett, og få rett hjem i postkassa.

– Produsentene av såkalte «Legal Highs» leker katt og mus med lovverket, sier hun.

– Lages for å omgå lovgivningen

Pedersen mener både politiet, tollvesenet og hjelpeapparatene har store utfordringer når det gjelder disse stoffene.

– «Legal Highs» er syntetiske stoffer som lages for å omgå narkotikalovgivningen. Det finnes også urter som gir rus og som går under samme gruppa. Det er vanskelig å oppdage disse stoffene på prøver, både i blod, urin og spytt, forklarer hun.

– En kan se folk som er åpenbart ruset, men vi klarer ikke å finne stoffet fordi prøvene ikke viser noe. Da er det viktig at vi vet at det er noe som heter et syntetisk marked for å kunne stille de riktige spørsmålene, fortsetter hun.

– Dødelige stoffer

Ifølge Pedersen så er det ikke så mange som bruker disse stoffene, men det kan gi store konsekvenser for dem som gjør det.

– Det er dødelige stoffer vi snakker om, kraftige bivirkninger og det er viktig at vi i hjelpeapparatet er klar over hvilke skader en kan få ved å bruke disse stoffene her. Det er et lugubert marked. Man vet ikke hva man får når man bestiller, heller ikke hvor sterkt det er eller hva det inneholder, sier hun.

Skule Worpvik

– Stoffene er lett tilgjengelig over internett. Alt du trenger er et kredittkort og en postadresse. Men dette kan bli oppdaget under tollkontroll av posten inn til Norge, sier Skule Worpvik i politiet.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Også leder for avsnitt for organisert kriminalitet ved Grenland politistasjon, Skule Worpvik, er bekymret for skadepotensialet disse stoffene har.

– Det skal veldig lite til med de syntetiske stoffene. Med vanlig hasj er en brukerdose rundt 0,5 gram, mens ett gram syntetisk materiale gir 60–80 brukerdoser. Brukerne i miljøet er også bekymret. Noen av de vi har snakket med, har endt opp med å ta for mye. De forteller en helt annen effekt og at de sliter med å komme tilbake.

– Posten er blitt en narkotikakurer

Begge bekymrer seg for hvor tilgjengelig disse stoffene er på nettet.

– Det er mange nettbutikker der ute og kredittkortselskapene fôrer dette her galant, posten gjør sitt og er blitt en narkotikakurer. Men i det siste er fokuset blitt rettet veldig mot dette, det er satt inn store innsatser for å finne stoffene, politiet og toll gjør en kjempejobb og det blir vanskelig å få det gjennom kontroller, sier Pedersen.

Hun forteller at det kun står hva stoffene ikke inneholder på nettsidene, og det er det som ikke står på listen over ulovlig narkotika.

Hvem bestiller slike stoffer over internett?

– Det er litt delt, men vi ser ofte at det er unge gutter som flørter med rusmidler. En gjennomsnittlig bruker er mellom 16 og 24 år. Men vi ser også voksne, mer etablerte personer som ikke har lyst til å ha dealeren sin på gata, men som syns det er bekvemt å ruse seg hjemme i ro og mak, sier Pedersen.

– En annen ting å tenke på er «vanlige» mennesker som for eksempel husmødre som bestiller preparater som slankepreparater over internett, uten å ha gjort god nok research. Da kan de bli innkalt til avhør om de har innført noe ulovlig til Norge, sier han og understreker at tollvesenet har gode rutiner for å avdekke kjøp over internett.

Anna-Lena Westbye Pedersen.

Anna-Lena Westbye Pedersen syns det er veldig viktig at både politiet og helsevesenet kjenner til det syntetiske markedet, og farene ved de narkotiske stoffene.

Foto: Anette Dotseth Stensholt / NRK

– Må oppdatere narkotikalisten

Skule Worpvik forteller at det er mye slike stoffer i omløp og at det er et økende problem.

– Et av problemene er at forskningen og kreativiteten i produksjonen av disse stoffene går raskere enn enkelte land klarer å tilpasse lovverket. Jeg syns man må oppdatere narkotikalisten vår, sier han og fortsetter:

– Det lages illegale stoffer som er farlige, så har vi ikke noe regelverk som stopper det. Da risikerer vi å måtte sende det tilbake til mottakeren, fordi vi kan ikke ta beslag i stoffer som ikke er blitt ulovlige.

– Innførte dop for 70 000 kroner

Worpvik forteller om en sak med syntetiske stoffer som politiet i Telemark jobbet med like før påske.

– Det var en sak med er stort omfang og stor fortjeneste. Det startet med at tollvesenet sendte oss et mindre beslag av 150 ampuller med veksthormoner som var bestilt over internett. Etter avhør og videre etterforskning kommer det fram at denne personen har innført dopingpreparater for 70 000 kroner inn til Norge. Det ble bestilt over internett og betalt i utlandet. Mottakeren ble pågrepet, sier han.

Seminar, Borgstadklinikken.

115 personer fra politiet, kommunen og hjelpeapparetene deltok på seminaret.

Foto: Anette Dotseth Stensholt / NRK