– De lever livet sitt på en livsløgn

– De redigerer på finere hud, samtidig som de redigerer seg tynnere. Vi ser også at de får hvitere tenner og mer farge i øynene, sier Mathilde Jellum (18) som er elev ved Sandefjord videregående.

En vennegjeng i aldersgruppen 17–18 år sitter rundt et bord i kantina og forteller at de synes det er ukult at ungdom på deres egen alder retusjerer bilder av seg selv.

– Jeg ser nesten daglig når jeg går inn på Instagram at folk på min egen alder redigerer på utseendet sitt, sier ei 17 år gammel jente ved skolen.

– Flere og flere

Dette er ikke et ukjent tema for Eirik Lundblad. Han er foredragsholder og daglig leder for Holsts legat, som er en stiftelse som jobber med barn og unge, og psykisk helse.

– Gjennom samtale med ungdom hører jeg også det samme. Flere og flere sier at de kjenner noen som ofte legger ut redigerte bilder av seg selv, eller at de gjør det selv fordi de opplever at de ikke er bra nok for å kunne deles – at en må legge på et filter for å egne seg for offentligheten.

Han synes det er trist at ungdom føler det slik, og at det er et tema det er viktig å snakke om.

– Som ungdom, og for så vidt også som voksen, er det en stadig mer visuell kommunikasjon. Vi deler gjennom bilder, og det skillet mellom hva som er ekte og hva som er retusjert, blir stadig mer utvasket jo mer man fikser på bilder.

– Kan bli hekta

Mathilde Jellum forteller at hun tidligere har latt seg friste til å prøve å retusjere et bilde av seg selv, men det falt ikke i smak.

– Jeg har prøvd dette én gang, men fant ut at det ikke var noe for meg. Det så ikke ut som meg, og det er jo ikke sånn det skal være.

Hun forteller at hun ofte ser det hele starte med små justeringer på utseende.

– Jeg tror man kan bli litt hekta når man først har begynt. Man ser seg blind på egen redigering og tenker «dette funka».

– Lever på en livsløgn

Helsesøster og folkehelseviter Sissel Austberg mener det er et problem at ungdom føler de må redigere på sitt eget utseende.

– Det handler om at de lever livet sitt på en livsløgn. Det er skummelt, trist og vondt at man er så misfornøyd med seg selv, og ikke tør å stå frem som den man er.

Austberg mener også at foreldre har en oppgave i å fortelle ungdommen at de ofte blir lurt på blant annet sosiale medier og i reklame av hva som er normalt og ikke.

– Det at man legger ut retusjerte bilder handler om at det er en selvtillit som ikke er så god, men all selvtillit baseres på selvfølelse. Dette må man snakke om hjemme, presiserer Austberg.

Hun legger også til at man må lære de unge kritisk tenkning.

– Mange av disse kjente personene som ungdom ser, retusjerer bildene sine. Det vet vi, men det vet ikke alltid ungdommen. Vi må hjelpe de unge med å forstå at de blir lurt.

Følger en «standard»

Jellum tror årsaken til retusjeringen kommer av et enormt press om å fremstå som perfekt.

– Det er nok fordi vi ser en «standard», så tenker vi at det skal være slik. Som for eksempel toppbloggere i Norge og mange av de offentlige personene vi ser på blant annet Instagram. Da tenker man at det er slik man skal se ut.

– Hvor gamle er de dere kjenner som redigerer?

– De er alt fra 16 år og oppover. Dette er noe folk legger merke til, så man bør egentlig bare slutte med det, avslutter hun.